Utslipp av kjemikalier fra oljeproduksjonen i Nordsjøen kan ha redusert torskebestanden.
Nyere forskning tyder på at torsk som eksponeres for kjemikaliegruppen alkylfenoler, produserer færre egg og dermed får nedsatt reproduksjonsevne.
De dokumenterte effektene av miljøgiftene, som lenge har vært mistenkt for å ha hormonhermende effekt, vekker uro i havforskningsmiljøet:
– Det får alvorlige konsekvenser for torskebestanden når torsken legger færre egg enn før, advarer seniorforsker dr.scient. Asbjørn Svardal ved Senter for marint miljø ved Havforskningsinstituttet (HI) i Bergen. Torskebestanden i Nordsjøen har gått kraftig tilbake det siste tiåret.
Slippes ut fra plattformer
Alkylfenoler virker som det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Kjemikaliegruppen er en naturlig bestanddel i oljen som slippes ut i havet fra petroleumsaktiviteten på Nordsjøsokkelen. I tillegg brukes alkylfenoler som emulsjonsbrytere i separasjonsprosessen på plattformene, og noe av dette havner i sjøen. Fisken får i seg kjemikaliene gjennom gjeller og maten den tar til seg.
Asbjørn Svardal leder en omfattende studie av effekten av kjemikalier i petroleumsaktiviteten i Nordsjøen på reproduseringsevnen hos torsk, sammen med kolleger ved Senter for marint miljø ved HI og Universitetet i Bergen.
I et laboratorieeksperiment høsten 1997 ble førstegangsgytende torsk (skrei) eksponert for en blanding av fire typer alkylfenoler (C4, C5, C6 og C7) i doser på henholdsvis 20 ppb og 2000 ppb per fisk/per døgn, mot en kontrollgruppe som fikk vanlig fôr. – Den lave dosen ligger på nivå med det vi kan forvente i miljøet omkring plattformene i Nordsjøen, forteller Svardal.
Betydelig påvirkning
Eksponeringen startet i september, det vil si nær et halvt år før torsken var gyteklar. Torskeindivider ble slaktet i oktober, november, desember og januar. De ble analysert med hensyn til et stort antall måleparametre som gir grunnlag for å evaluere mulige påvirkninger av alkylfenoler. Endeparameteren var torskens reproduksjonsevne.
Tendensen var klar for torsk som var eksponert for både den lave og den høye kjemikaliedosen: Østrogennivået og rognmengden ble redusert i forhold til vekten av fisken. Uten å gå inn på målingene i detalj, slår Svardal fast at endringen i østrogennivået er statistisk signifikant. – Det dreier seg om en betydelig biologisk påvirkning, sier han.
I disse dager venter Svardal på hormonanalysene fra andre forsøksrunde, som ble gjennomført høsten 1998. Flere kjemikaliedoser enn sist inngår i dette oppfølgingseksperimentet.
Ikke i neste slektsledd
Befruktede egg fra den eksponerte torsken er også undersøkt for å se på utviklingen gjennom larvestadiet til yngel og ung fisk. Resultatene så langt tyder ikke på at eksponering til alkylfenoler hos foreldrefisk har påvirket vekst og overlevelse hos avkommet. – Torsken tåler tydeligvis mer enn de konsentrasjonene vi har brukt, sier Svardal.
– Havet er variabelt. En skal derfor være varsom med å overføre resultater fra laboratorieeksperimenter til å gjelde i havet eller andre arter. Men når vi får så sterke signaler om forstyrrelser i en torskens reproduksjonsevne, er det unaturlig å påstå at en så fundamental parameter ikke skal gjelde i havet.
Eksperimentene fortsetter til våren. Da skal HI-forskerne eksponere befruktede egg for ulike doser produsert vann direkte, ikke kun for alkylfenol-blandingen. Larver og yngel skal gjennom samme eksponering.
Værst på gamle felt
Miljøet får svi etter hvert som reservoarene tømmes. Mer forurenset vann og kjemikalier havner i sjøen.
Lenge ble olje produsert på norsk sokkel uten at vann var et problem. Men etter hvert som feltene blir eldre og olje- og gassreservene tømmes, øker andelen av vann i produksjonen. En del av dette slippes ut fra plattformene. Fra 1993 til 1999 ble utslippene av forurenset vann firedoblet. Oljeutslippene økte i samme takt.
Også kjemikalier som brukes i produksjonen, slippes ut i større mengder. De siste ti årene har større felt som Statfjord og Gullfaks fått mer problemer med blandingen av olje og vann. For å separere de to væskene, brukes kjemikalier som kalles emulsjonsbrytere. Alkylfenolresiner er en kjemikaliegruppe som har vært mye brukt til dette.
Fases ut
Overingeniør Jon Fuglestad i Statens forurensningstilsyn (SFT) opplyser at operatørene ikke lenger får bruke alkylfenoler som tilsetning i kjemikalier. – Alkylfenoler som gruppe skal ut av bruk på grunn av den hormonhermende effekten de har, opplyser Fuglestad.
Utfasingen begynte i 1998, og innen i år skulle de helt ut. Generelt gjelder også dette alkylfenolresiner. Alkylfenoler tilsatt kjemikalier har særlig vært oktylfenoler og nonylfenoler, som regnes for å være klare hormonhermere.
SFT har ikke gitt noen nye utslippstillatelser for alkylfenoler siden 1997. Dermed har kjemikalieleverandørene vært tvunget til å finne alternativer.
Fortsatt utslipp
I 1997 ble det sluppet ut cirka 39 tonn alkylfenoler fra produksjon og lagring av olje, mens operatørselskapene innrapporterte 15 tonn utslipp i fjor. Ifølge Fuglestad gir ikke dette et riktig bilde, fordi 11,5 tonn utslipp fra Statfjord også inkluderer benzosyre. For 1999 har ikke operatørene meldt om tilsetninger av alkylfenoler eller alkylfenolforbindelser i kjemikalier. Når det likevel slippes ut en del, skyldes det at slike forbindelser også finnes i olje. Produsert vann som slippes ut fører dem med seg.
– Det vil fortsatt være alkylfenoler i produsert vann, fordi olje inneholder ulike alkylfenolforbindelser. De løses i vann og slippes dermed ut med produsert vann, forklarer Fuglestad. Han presiserer at ikke alle typer alkylfenol er hormonhermere.
Seniorforsker Asbjørn Svardal ved Havforskningsinstituttet mener SFTs utslippsforbud langt fra løser problemet: – Forbudet forhindrer ikke utslipp av alkylfenoler som naturlig fins i oljen.
Krever mer kunnskap
Dr.scient. Asbjørn Svardal ved Havforskningsinstituttet mener det må gjøres en vesentlig forskningsinnsats for å kartlegge miljøkonsekvensene av petroleumsaktiviteten. – Vi vet altfor lite. Havets evne til å motta forurensning kan være stor, men det er ikke akseptabelt å mangle grunnleggende kunnskap om hvor grensen går for når vesentlig skade oppstår, advarer seniorforskeren.
Han får støtte fra Norges Fiskarlag: – Vi har i ti år etterlyst mer kunnskap om langtidseffekter av utslipp fra oljeindustrien uten å bli hørt, sier førstesekretær Elling Lorentsen i Fiskarlagets ressursavdeling til Teknisk Ukeblad.
