BYGG

Hørte et «drønn». Nå mener huseier at kontorbygget krever 46 nye peler

«Underdimensjonert og ikke konstruksjonssikkert», ifølge huseier.

Det gjenoppbygde trelastlageret er en del av De nye Grønlandskvartalene i Oslo.
Det gjenoppbygde trelastlageret er en del av De nye Grønlandskvartalene i Oslo. Foto: Eirik Helland Urke
Roald RamsdalRoald RamsdalJournalist
28. feb. 2018 - 05:30

Et nytt kontorbygg i De nye Grønlandskvartalene i Oslo er underdimensjonert og ikke konstruksjonssikkert, hevder huseieren Oslo Pensjonskasse.

De har lenge kranglet med entreprenøren og deres rådgivende ingeniører om hva som må gjøres med bygget.

Neste mandag skulle rettssaken startet i Oslo tingrett.

Siste: Retten opplyser onsdag ettermiddag at rettssaken er avlyst og Oslo Pensjonskasse bekrefter at det er inngått forlik i saken.

Hørte «drønn»

Kontorbygningen i Schweigaardsgate 28 har en lang forhistorie. Opprinnelig lå det et verneverdig trelastlager her, som ble totalskadet i brann i 2003.

Sarpsborg-entreprenøren Ove Skår fikk jobben med å bygge opp den historiske bygningen igjen. Kontrakten var verdt nær 100 millioner kroner. De rådgivende ingeniørene i Projekt Planung beregnet byggets laster og behov for peler.

Bygget sto klart til innflytting i 2008. Fasaden på bygget er en tro kopi av den opprinnelige jugendfasaden på trelastlageret, som ble tegnet av arkitekt Harald Kaas. På innsiden er det en moderne limtrekonstruksjon.

I 2010 oppdaget huseieren flere sprekker og riss i bygget. Så hørtes et «drønn» i bygget i august 2011.

Dette var opphavet til konflikten. Årsaken til setningsskadene var trolig utgravingen av tomten til Gjensidigebygget i Schweigaardsgate 21, men under påfølgende undersøkelser av det nye trelastlageret ble det funnet flere mangler ved konstruksjonen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Den verneverdige trelasthallen ble totalskadd i brannen i 2003. Bygningen ble gjenreist med en tro kopi av den opprinnelige fasaden. <i>Bilde:  Eeg, Jon/Scanpix</i>
Den verneverdige trelasthallen ble totalskadd i brannen i 2003. Bygningen ble gjenreist med en tro kopi av den opprinnelige fasaden. Bilde:  Eeg, Jon/Scanpix

Det er feilprosjekteringen og ikke setningsskadene som er temaet i rettssaken. Huseieren hevder at bygget ikke oppfølger sikkerhetskravene i byggeregelverket og at de ikke har fått det som var avtalt.

– Tapt nær 19 millioner

Huseieren mener de til sammen har tapt nær 19 millioner kroner på den usikre konstruksjonen, og de krever erstatning utmålt etter rettens skjønn, viser sluttinnlegget de sendte til retten i forrige uke.

De mener det vil koste 12 millioner å utbedre bygget, samt at de har fått andre kostnader på 6,6 på grunn av prosjekteringsfeilen.

Partene har vært i dialog og er enige i at bygget må utbedres. De er imidlertid uenige i hvor mye som er feil og hvor mye det vil koste å utbedre dette.

Pele-strid

Partene har hyret inn hver sine rådgivningsfirmaer som er uenige i hva som må gjøres for å sikre konstruksjonen.

Multiconsult, som huseieren har leid inn, hevder ytterligere 40 strekkpeler og 6 trykkpeler må til. COWI, som de saksøkte har leid inn, hevder 35 strekkpeler er nok.

Huseierens advokat skriver til retten at partene langt på vei er enige om behovet for utbredring, men at innsigelser mot «krav knyttet til foreldelse, reklamasjon og passivitet» ikke kan gis medhold.

Det gjenoppbygde trelastlageret (rød ring) er en del av De nye Grønlandskvartalene i Oslo. Flybildet er fra 2015. <i>Foto:  Eirik Helland Urke</i>
Det gjenoppbygde trelastlageret (rød ring) er en del av De nye Grønlandskvartalene i Oslo. Flybildet er fra 2015. Foto:  Eirik Helland Urke

– Prosjektert i strid med sikkerhetsnormer

Huseieren Oslo Pensjonsforsikring mener prosjekteringsfeilene utgjør et så markant avvik fra normal, sikker og profesjonell utførelse at de må karakteriseres som grovt uaktsomme.

De er nødt til å få medhold i at feilene er grovt uaktsomme, for at reklamasjonsfristen skal settes til side. Dette fordi de først reklamerte over prosjekteringfeilene våren 2014, altså flere år etter fristen som var i desember 2011.

«Det er blant annet prosjektert i strid med normer med sikkerhet som formål og saksøkte synes ikke å ha hatt tilstrekkelige kontrollsystemer for å sikre overholdelse av disse normene», hevder huseieren.

Åmund Lunde, administrerende direktør i Oslo Pensjonsforsikring ønsker ikke å kommentere saken.

«svært begrenset» skadepotensiale

Entreprenøren Ove Skår mener det ikke er snakk om grov uaktsomhet ved prosjektering av byggets konstruksjonssikkerhet. De argumenterer med at det er svært lite sannsynlig at noe vil gå galt.

«Denne prosjekteringsfeilen vil først medføre konsekvenser ved en kombinasjon av at bygget er lettest mulig, som vil si tomt, kombinert med den høyeste grunnvannstand bygget er dimensjonert for», skriver entreprenøren i sluttinnlegget til retten.

De hevder derfor at feilen har svært begrenset skadepotensiale.

«Sannsynligheten for at dette kan oppstå fremstår er av mer teoretisk art enn av praktisk art», argumenterer de rådgivende ingeniørene til retten.

 Selskapene mener også at huseieren reklamerte alt for sent. Huseieren svarer til dette at de først fikk grunnlag for å fremme kravet etter at de fikk en rapport fra Multiconsult i 2014.

Tause parter

Verken daglig leder Gisle Eidissen hos Ove Skår eller deres prosessfullmektig advokat Kjersti Andreassen Aas i advokatfirmaet Ytterbøl & Co ønsker å kommentere saken nå.

Daglig leder Birger B. Næss i Projekt Planung ønsker heller ikke å kommentere saken.

Ifølge planen til Oslo tingrett skulle saken startet mandag 3. mars og det var satt av åtte dager. Saken er altså nå avlyst og det inngått forlik, ifølge Oslo Penjonskasse.

Flere rådgiver-tvister

Teknisk Ukeblad har omtalt en rekke tvister mellom rådgivende ingeniører og deres kunder.

I fjor måtte konsulentselskapet Rambøll i Oslo tingrett etter at kunden hevdet at rådene deres kostet dem over 10 millioner i ekstra utgifter på et byggeprosjekt. Oslo tingrett slo fast at Rambølls rådgivning var uaktsom. Likevel ble konsulentselskapet frifunnet, blant annet fordi rådgivningen ikke var grovt uaktsom. Dommen er anket.

I en annen sak anklaget Trondheim Renholdsverk Rambøll for å ha gjort gjentatte prosjekteringsfeil. Saken endte med at Renholdsverket tapte på et punkt, men Rambøll måtte likevel betale nær 1,5 millioner i erstatning.

I fjor var det også rettssak mellom entreprenøren Reinertsen og Statens vegvesen etter bygging av Tverrlandsbrua. Reinertsen mente brua var feilprosjektert av vegvesenets innleide ingeniører.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.