Etter mange års prat reiser det seg nå trebygninger stadig flere steder i Danmark. Et av stedene hvor det reiser seg høyest, er i Sydhavnen i København, hvor det nå føres opp en stor massivtre-bygning i fem etasjer.
Der er snakk om det første danske hotellet til Moxy-kjeden, som eies av hotellkjeden Mariott og Vastint Hospitality, som igjen eies av møbelgiganten IKEAs moderselskap, Interego Foundation. Og selv om Vastint ifølge nettsidene sine ikke har noe å gjøre med IKEAs forretningsaktiviteter, virker Moxy-hotellenes fokus på tre, storproduksjon og høy produksjonshastighet likevel å være inspirert av IKEAs forretningsfilosofi.
Kunstig «nese» snuser seg fram til skadet frukt og bedervet kjøtt
Vastint har dermed utviklet et patentert byggesystem basert på massive tremoduler og treelementer. Systemet er benyttet på Moxy-hoteller i både Tyskland, Storbritannia, Italia, Østerrike, Glasgow i Skottland og i Oslo, hvor et syv-etasjers hotell med 276 rom er oppført med det samme systemet som nå brukes i København. Ifølge Timber Design LT – et rådgivende ingeniørfirma fra Litauen som er spesialister på trekonstruksjoner, og som også er med på hotelbyggingen – forventer Moxy å bruke det samme systemet til å bygge omkring 50 hoteller hver med 200–400 rom.
Monterer seks rom hver dag
Da den danske nettavisen Ingeniøren besøker byggeplassen, er montørene fra litauiske Effective Solutions i ferd med å løfte baderommoduler opp til bygningens fjerde etasje. I hotellets nederste etasje, hvor det skal være lobby, resepsjon, møtelokaler og treningssenter, er både trappe- og heishusene en betongkonstruksjon, mens de fire etasjene dette bygges i massivtre.
– Montørene har det travelt, for de har bare tre måneder på seg på å få alle trekonstruksjonene inkludert taket på plass, forteller Vytautas Lubys, som er administrerende direktør for Effective Solutions og leder av bedriftens entreprise på bygget.
– Vi kan montere opptil seks rom om dagen med et lag på 8–9 mann. Men så er det selvfølgelig andre dager som brukes på forberedelse, på å gjøre rommene ferdige og på å montere fasaden.
Japansk kraftselskap satser i Norge: – Havvind er ikke for sarte sjeler
En internasjonal gruppe står bak byggingen: Arkitektfirmaet BWM Architekten und Partner er fra Østerrike, men de får hjelp av Anders Helweg Arkitekter, som blant annet er involvert i fasadedesign, samt EKJ Rådgivende Ingeniører, som har ordnet med brannstrategien. Moe har byggeledelsen, og Consolis-eide Spæncom fører opp råbygget, mens Oluf Jørgensen Rådgivende Ingeniørfirma har kontroll over installasjonsprosjektet og har overordnet ansvar for fundamentkonstruksjon, brann, lyd og statikk. Men de detaljerte statikkberegningene er foretatt i Litauen av Timber Design LT, som sammen med Effective Solutions har invitert Ingeniøren på besøk.
Danske regler ingen hindring
Oppe på tredje etasje viser Vytautas Lubys og forretningsutvikler Paulius Milčius oss inn i en av et av de uferdige hotellrommene. Vegg- og tak-elementer er kledd med gips på fabrikken. Skjøtene mellom gipsplatene er sparklede, men det er fremdeles ikke fuget mellom elementer og moduler. Enkelte steder er det skåret hull i gipsen for å gi håndverkerne adgang til monteringsbeslagene. Deretter er gipsen skrudd på igjen. På gulvet er det fremdeles bare treplater – enkelte steder også med utskjæringer for å gi håndverkerne tilgang til beslagene. I fasaden er vinduet montert, og baderommet er også helt ferdig. Kablingen til ulike lamper og installasjoner er også montert på fabrikken. Trekonstruksjonen er nesten usynlig. Og det er helt med vilje, forteller brannspesialist Bertel Kjeldsen fra EKJ Rådgivende Ingeniører, som står for hotellets brannstrategi.
– De danske standardene og normene er helt greie i forhold til å bruke massivtre-elementer. Det kan være en utfordring når man skal påvise at trekonstruksjonene har de 120 minuttene med brannmotstandsevne som de skal ha. I dette tilfellet har man laget et brannbeskyttelsessystem i form av en gipskledning, slik at treet ikke er eksponert, og komparative analyser viser at dette er like sikkert, som om man hadde bygd i betong eller stål.
Neste skritt er å fuge, sparkle, male og legge gulv, og deretter må rommene innredes. I tillegg må det monteres plater på fasaden. Men hvordan dette kommer til å se ut er fremdeles ikke helt fastlagt, forteller Anders Helweg fra arkitektfirmaet med samme navn.
– Vi er enige om at vi skal ha en bekledning med perforert overflate. Og så setter vi på karnapper noen steder for å få en variasjon i fasadeuttrykket. Men den endelige utformingen er ennå ikke helt bestemt.
Lave toleranser gir fordeler og ulemper
Den tredje etasjen er bare delvis ferdig, så Ingeniøren får lov til å følge med på hvordan et badeelement blir løftet opp av en mobilkran og langsomt senket ned på sin endelige plassering. En montør går rundt med en fugepistol og legger ut et limlag på oversiden av det elementet som badeelementet skal stå på. Langsomt dirigeres elementet ned over gjengestengene som stikker opp fra elementet under. Etter litt kjas og mas er alle gjengestengene på plass. Men før kjedet fra kranen blir slakt, blir det klart for montørene at badeelementet har kilt seg fast i den ene enden, slik at det står skrått i stedet for vannrett. Toleransene er virkelig små, så montørene finner fram brekkjern og en løftestang, mens to av dem kryper inn i elementet for å legge vekt på de riktige stedene. Fem minutter til med kjas og mas og hopping resulterer i at elementet til slutt glir ned på plass.
Alt dette maset har forårsaket noen revner og merker i treet. Men det bekymrer ikke Paulius Milčius.
– Konstruksjonsmessig betyr det ikke noe. Og hvis det hadde vært et synlig sted, ville vi bare byttet ut treet. Men her er det ikke synlig, så det betyr ingen ting.
Handler om tidsbesparelse, og ikke grønne signaler
I motsetning til noen av de andre danske massivtre-bygningene er treet her tydeligvis ikke valgt for å sende et signal om bærekraft eller av estetiske hensyn. Det handler mer byggehastighet og presisjon, forklarer Paulius Milčius.
– Det kan ta både to og to og et halvt år å bygge et hotell med 230 rom. Her bygger vi hele hotellet på et års tid. Og det samme gjorde vi i Oslo. Det går veldig raskt å bygge med CLT-elementer, fordi du ikke må vente på utstøpning og tørking, men kan gå videre med en gang elementene har blitt skrudd sammen. Energimessig har du en fordel i og med at toleransene er nede på to mm, så det er svært enkelt å lage en lufttett konstruksjon. Dessuten sparer du litt på transporten i forhold til betongelementer, siden disse er så lette at du kan transportere flere elementer per lastebillass.
Snuoperasjon fra regjeringen: – Et svik mot næringen
Han forventer at massivtre-bygninger vil bli stadig mer populære i Danmark.
– Det er allerede veldig populært å bruke det til både leilighets- og kontorbygg i Norge og Sverige, og det vil være hensiktsmessig også i Danmark. Dessuten må man på et eller annet tidspunkt bli nødt til å se på de CO2-utslippene som forskjellige byggematerialer står for. Der vil det virkelig være mye å spare ved å bruke trekonstruksjoner.
