En slik "el-motorvei" kan gi 68 plattformer på norsk og britisk sokkel strøm fra land. Selskapet er operatør på 15 av disse.
Elektrisk kraft i kabel fra Norge og Storbritannia vil i så fall erstatte forurensende gass- og dieselkraftverk som i dag står på plattformene. BPs plattformer på olje- og gassfeltene på norsk side av sokkelen slipper ut 640.000 tonn CO2 pr. år. En reduksjon på 80–90 prosent kan spare selskapet for cirka 120 millioner kroner i CO2-avgift til staten, ifølge Olav Fjellså, direktør for industrirelasjoner i BP Amoco.
Miljøgevinst
Motivene bak den ambisiøse miljøplanen er flere: – Vi ser at det har verdi å hente kraft fra land, fremfor å produsere kraft offshore med virkningsgrad helt nede i 20-30 prosent. Flere av våre plattformer på britisk sokkel får i dag strøm fra dieselaggregat. Dieselen må fraktes fra land og ut til plattformene med skip, forteller Olav Fjellså.
Videre har BP-konsernet som mål å redusere CO2-utslippene fra petroleumsvirksomheten med 70 millioner tonn på verdensbasis innen 2010. Det tilsvarer en reduksjon på ti prosent i forhold til utslippsnivået i 1990.
Ifølge BPs kartlegging vil strøm i kabel fra land dessuten bedre arbeidsmiljøet og redusere driftskostnader på plattformene, fordi man slipper kraftgenerering om bord. Reduserte driftskostnader kan forlenge levetiden på feltene og gjøre at en større andel av ressursene utvinnes.
Innen 2004
Positive indikasjoner fra den første interne studien gjør at BP har invitert potensielle samarbeidspartnere med på en grundigere studie av mulighetene.
– Vi ser på mulighetene for å legge en kabel som kan bli del av en «motorvei» for kraft over hele Nordsjøen. Vi håper prosjektet kan bli en realitet innen 2004, sier Fjellså.
Den nye Valhall-plattformen, som Aker Maritime for to uker siden fikk byggekontrakt på, kan bli en prøvesten. Selskapet sonderer nå samarbeidsmulighetene med Phillips om Ekofisk, som ligger i nærheten av Valhall.
Ny-plattformen trenger kraft fra oktober 2002. BP har gitt seg selv frist til tredje kvartal neste år på å avgjøre hvorvidt de vil satse på strømkabel. Tidsaspektet gjør at Valhall-plattformen uansett vil kreve en mellomløsning, med egne eller innleide gassturbiner i en overgangsfase, ifølge Fjellså.
18-20 milliarder
Utfordringen er utvilsomt hvorvidt det vil la seg gjøre å forsvare økonomisk den enorme investeringen et gigantisk nett av kraftkabler vil innebære. BP har grovt anslått at det vil koste cirka 18–20 milliarder kroner å føre strøm ut til de 68 plattformene på olje- og gassfelt som vil være i produksjon i minst 15 år til.
– Vi har identifisert et innsparingspotensial. Nå er vi i gang med å sile ut aktuelle selskaper som det er interessant å jobbe sammen med i den videre prosessen. Her er det viktig å vende alle stenene og foreta en grundig analyse av kostnader, tekniske sider og sikkerhetsaspekter.
Fjellså understreker at BP ikke har noen planer om å knytte seg opp til ett bestemt kraftverk, dersom de skulle velge tilførsel av strøm produsert på land.
– Vi vil utnytte konkurransen i det internasjonale kraftmarkedet og inngå langsiktige avtaler om kjøp av kraft der det er billigst, sier han.
Ønsker samarbeid
BP ser helst at også andre oljeselskaper blir med på en eventuell utbygging av et tilførselsnett fra land og ut til plattformene i Nordsjøen. – Storskala-gevinsten er trolig avgjørende, sier Fjellså.
Planen har imidlertid ikke fått umiddelbar tilslutning fra de norske oljeselskapene. Statoil, med sine 15 produksjonsinstallasjoner på norsk sokkel, kom i 1996 til at det vil være altfor dyrt å føre strøm i kabel fra land til plattformene. – Utgangspunktet er positivt, men det må være økonomisk forsvarlig. Vi har så langt ikke funnet økonomi i dette, sier informasjonssjef Kristin Bremer Nebben i Statoil.
Unntaket er Troll A-plattformen, som sto ferdig i 1996 og får tilført strøm via kabel fra Kollsnes. – Troll A er et spesielt felt fordi det bare ligger åtte mil fra land, sier Bremer Nebben. Den korte avstanden gjør det mulig å bruke vekselstrøm. I motsetning vil anlegg lenger ut i Nordsjøen kreve kabelen fører likestrøm, som må omformes til vekselstrøm på plattformen.
Heller ikke Hydro, med operatørskap på 17 felt på norsk sokkel, har hittil funnet det lønnsomt å gå inn på BPs løsning, opplyser informasjonssjef Helge Stiksrud i Hydros energidivisjon.
