Du kan begynne å planlegge utskifting av TV-en. Om tre til fire år er analog TV en saga blott.
Stortinget vedtok tidligere i år å digitalisere bakkenettet. Det vil gi de fleste bedre kvalitet og flere kanaler.
Høyere kvalitet er likevel en sannhet med modifikasjoner. Mottak av digitale signaler er ikke så utsatt for forstyrrelser, men har du et perfekt analogt bilde, vil du oppleve en liten reduksjon i kvaliteten. Løsningen er høydefinisjonsfjernsyn - HDTV.
I Europa en det ennå ingen planer for innføringen av HDTV - høydefinisjons-TV. I USA, Japan og andre land er utviklingen i full gang, og seerne elsker det. Grunnleggeren av Discovery-kanalen, John Henrics, sier at når folk ser HDTV vil de aldre gå tilbake til standard-TV. Dette er som overgangen fra svart-hvitt til farge-TV.
Punkt på punkt
Hva er det som skaper slik entusiasme? Svaret er oppløsning.
I den digitale TV-alderen er det punkter som teller, akkurat som på dataskjermen din.
Den digitale utgaven av dagens analoge TV-bilde er på 720 ganger 576 punkter, eller litt over 400 000. Dessverre er signalet linjeflettet for å redusere båndbredden. Dermed er det bare halvparten av de vertikale punktene vises i hvert bilde. I praksis er tallet 200 000 punkter.
Den varianten av HDTV som peker seg ut i Europa kalles 720p. Her er oppløsningen 1280 ganger 720 punkter som er nesten fem ganger så mange. Forskjellen er dramatisk. Det er nesten som å se ut av vinduet.
Eurofiasko
Jakten på et bedre TV-bilde er snart 30 år gammel. Det startet i Japan på slutten av 70-tallet da de ønsket å erstatte det svært dårlige NTSC-systemet, som var utviklet i USA etter krigen. I midten av 80-årene var systemet ferdigutviklet og de første sendingene gikk på lufta.
Problemet var at MUSE-systemet - som det ble kalt etter kompresjonsteknologien de benyttet - var analogt og svært kostbart. Likevel var dette det eneste alternativet. Japanerne foreslo det som en internasjonal standard.
Da ble det liv i leiren. Europa, med sin etablerte elektronikkindustri, ville ikke finne seg i å importere japansk teknologi og satte sporenstreks i gang med å utvikle et eget system.
Eurekaprosjekt 95 ble startet i 1986 for å utvikle det som ble kalt HD-MAC. MAC sto for Multiplexed Analouge Components og indikerte at signalet var en multipleks av flere komponenter; lys, farge og lyd, hvorav sistnevnte skulle være digital.
I løpet av noen år ble det puttet milliarder av kroner inn i prosjektet, som til slutt ble nedlagt da det så åpenlyst satset på feil hest.
Et av de mange problemene var at TV-apparatene som ble utviklet for å kunne gjengi de høyoppløselige signalene var så store og tunge at de ikke gikk gjennom vanlige dører.
Amerikanerne vurderte både det europeiske og japanske forslaget og erklærte helt korrekt at analogteknologi var ut, - digital var inn. Så satte de i gang utviklingen som i dag har gjort USA til ledende på HDTV.
HDTV kommer
Selv om det vil ta noen år før de tradisjonelle TV-selskapene i Europa begynner å sende HDTV, er det håp. Selskapet Euro 1080 er pioneren på dette området og sender to HDTV-kanaler. I oktober starter sendinger til nordiske tittere på Sirius-satellitten.
En er beregnet på "events" - slik som fotballkamper - mens en annen sender vanlige programmer. Både Fotball-EM og OL i Aten ble sent i HD. European Broadcasting Union har uttalt at flere selskaper ønsker å sende HD-TV fra satelitt allerede neste år.
Ny interesse
Det er flere årsaker til at HDTV er kommet til heder og verdighet igjen. I motsetning til tidligere, hvor forbrukerne har måttet godta de teknologiskifter som har kommet, er det nå forbrukerne som presser på.
Stadig flere har flatskjermer og projektorer hjemme som kan gjengi mye bedre oppløsning enn dagens TV-system, analogt eller digitalt, kan by på. I løpet av et par år kommer neste generasjon DVD, basert på blå laser, som vil gi film i HDTV-oppløsning. Utviklingen går også i retning av enda mer høyoppløselige flatskjermer og projektorer, samtidig som prisen faller raskt.
Problemet med slikt utstyr er at det blir så åpenlyst for forbrukerne at dagens TV har for dårlig signalkvalitet. Det som var OK på en 26-tommer med katodestrålerør, er temmelig dårlig på en 50-tommer plasmaskjerm. Og prisutviklingen gjør at flatskjermmarkedet øker med ekspressfart.
I 2006 er det ventet at en 50 tommer plasma vil koste ned mot 2000 dollar (under 15.000 kroner). Intel har uttalt at de vil selge en 50 tommer bakbelyst TV allerede neste år for denne prisen.
- Før fikk vi kritikk for at vi sendte analog TV i en kvalitet vanlige fjernsynsapparater ikke klarte å gjenskape. Nå er situasjonen i ferd med å bli helt omvendt. Nå klager forbrukene på at bildekvaliteten ikke er god nok for de nye plasma- og LCD-skjermene de har kjøpt.
Krever bitrate
Et HDTV-signal krever en enorm bitrate. Bitstrømmen som trengs til 720p er rundt 1,5 Gbit/s. Uten kompresjon ville neppe HDTV sett dagens lys. I USA benyttes samme kompresjonsteknologi som på vanlig digitalfjernsyn og på DVD; MPEG 2. Det gjør det mulig å presse bitraten ned i 19 Mbit/s eller mindre, en reduksjon på 1:160. Ikke dårlig.
MPEG 2-standarden ble utviklet for ti år siden. I dag finnes det mer effektive kompresjonsstandarder. En ny lovende codec (koder-dekoder); H.264/AVC (Advanced Video Codec) er opptil dobbelt så effektiv som MPEG 2 og kan levere den samme bildekvaliteten med ned mot halvparten av dagens bitrate.
Denne teknologien er også svært interessant for det nye digitale bakkenettet og kan gi både høyere bildekvalitet og flere kanaler på det planlagte sendesystemet. Usikkerheten ligger i om mottakerboksen blir tilgjengelig til en akseptabel pris i tide. Blir de det, åpner det også for bakkesendt HDTV.
- Når vi har gått over til heldigital TV-distribusjon i Norge og slukket det analoge nettet i 2008, vil det bli mulig å utnytte plassen som blir ledig til HDTV, sier sjefsingeniør i teknologistaben i NRK, Per Bøhler. - Når vi kommer dit, tror vi kompresjonsteknologien er kommet så langt at vi kan redusere bitraten fra 19 til 15 Mbit/s. Vi tror bitrater på ned mot 10 Mbit/s kan bli mulig i fremtiden med de nye kompresjonsteknologiene som er under utvikling.
