– Romoppvarming utgjør i gjennomsnitt 55 prosent av strømforbruket i en bolig, sier energirådgiver Trond Paasche i Enova svarer.
Varmtvann er synder nummer to og står for cirka 20 prosent av forbruket.
– Noen opplever et hopp på strømregninga når barna blir tenåringer og begynner å ta lange dusjer, så bevisstgjøring av varmtvannsforbruk kan være smart, sier Paasche.
– Og ikke bruk varmtvann til å skylle av tallerkener. Skyll med kaldtvann, resten skal oppvaskmaskinen ta seg av, legger han til.
Styring av varmtvannstank krever research
Mens elbilladere og panelovner gjerne styres automatisk ut fra tidspunkt eller prissignaler, selges det foreløpig ikke like smarte varmtvannstanker.
– Varmtvannsberedere trekker 1500-2000 Watt. Man kan få tidsbrytere som kan håndtere 3400 W, men her må man undersøke produktene på forhånd – sikkerhet er viktigst. Skal man ha styring via sikringen må man ha elektriker, så da tar det lengre tid å spare inn tiltaket, sier Paasche.
Denne varmtvannstanken snakker med strømnettet – og skrur seg av ved behov
Elbil og belysning
For folk med elbil, er elbillading tredje punkt på lista. Norsk elbilforening regner en gjennomsnittlig kjørelengde på 13.000 km i året, og et strømforbruk på 0,2 kilowattimer per kilometer. Det blir 2600 kilowattimer i året.
Resten av strømregningen kommer fra belysning og teknisk utstyr.
– Strømforbruk til lys har gått mye ned etter at LED-pærene kom. Nå er glødepærene borte og halogen på vei ut. Men selv om LED har gitt 80–90 prosent reduksjon i dette forbruket, trenger ikke lyset å stå på døgnet rundt, sier Paasche.
Enova regner med at en familie bruker omtrent 900 kWh i året til belysning. En LED-pære trekker mellom 5–10 W.
– En 30-watts halogenspot kan ofte skiftes ut med en 5-watts LED-spot.
– Bør man skifte ut fungerende halogen-spotter eller vente til de ryker?
– Jeg tror det lønner seg å skifte dem ut, sier Paasche.
Europa frykter gassmangel i vinter: Sender strømprisen til værs
TV og annet småplukk
De neste punktene på Enovas liste, er hvitevarer og komfyr.
En maskinvask på 40 garder trekker 0,5 kWh, mens en 60-gradersvask trekker det dobbelte. En runde med tørketrommelen krever 1–3 kWh.
– Man kan i stedet henge opp klær til tørk, og sørge for å fylle opp trommelen, vaskemaskinen og oppvaskmaskinen. Men alt under dette er smådrypp, sier Paasche.
Induksjonsovnen er ofte kjent som en effekttyv, men gjennom året utgjør matlaging lite, ifølge Enova.
– TV og slikt kan man se bort fra – man kan ikke begynne å flisespikke på slikt. Men kutt ut alt som er unødvendig, råder Paasche.
Effekttariffer endrer bildet
Dette bildet kan endre seg den dagen effekttariffene kommer. Dette er allerede innført flere steder, og næringsbygg har hatt dette lenge.
Da vil nettleia i større grad beregnes ut fra hvor mye strøm man bruker samtidig. TU har også skrevet om hvilke apparater som er mest effektkrevende. Dette er ikke nødvendigvis de samme apparatene som bruker mest strøm gjennom hele året.
– For å unngå effekttoppene kan man bruke dag- og nattsenking av oppvarming om vinteren, og luft-luft-varmepumpe kan være en løsning for noen. Da kan man kanskje få ned strømregninga, selv om man har samme forbruk, sier Paasche.
EUs lyspære-krav sparer 16 TWh i Norge
Midt- og Nord-Norge slipper billigere unna
En husholdning med 20.000 kWh i årsforbruk har betalt over 6300 kroner mer i strømregning i år enn på samme tid i fjor, og 1300-1400 kroner mer enn i 2019.
Nordvestlendinger, trøndere og nordlendinger har derimot under halvparten så høy strømpris. Folk i Midt- og Nord-Norge har betalt 2.680 kroner mer for strømmen enn i fjor, og en nordlending har betalt 1.000 kroner mindre for strømmen i år enn i 2019, ifølge NVE.
Det skyldes at overføringskapasiteten mellom nord og sør i Norge er begrenset, slik at markedet i sør blir mer påvirket av de europeiske prisene enn markedet i nord.
Dette er apparatene du må passe på hvis effekttariffene kommer
