I Norge er tre batterifabrikker under planlegging og bygging. To, Morrow i Arendal og Freyr i Mo i Rana, skal produsere og konkurrere på det vi kan kalle konvensjonelle batterier. Den tredje, Beyonder, skal bygge en gigafabrikk for å lage spesielle batterier som har elementer av superkondensatorer og som kan tilby ekstrem rask lading og utlading. Felles for dem alle er at de trenger mye strøm.
Freyr er godt plassert med tanke på strømprisen. I Mo i Rana er den behagelig lav. I tillegg vil teknologien deres bruke vesentlig mindre strøm enn tradisjonell batteriproduksjon.
Morrow i Arendal er plassert der strømprisen for tiden er særdeles høy. Det bekymrer ikke Morrow-sjef Terje Andersen nevneverdig.
Langsiktig
– De avtalene vi gjør, såkalt PPA'er – Power Purchase Agreements, har en varighet på 15 år. De er ikke beheftet med de utslagene vi har sett i år, men over en slik årrekke ser vi at trenden er en økende pris, sier han.
Andersen peker på at det som er viktigere enn prisen på strømmen, er leveringssikkerheten. Hvis de skulle få utfall i produksjonen, som skal gå døgnkontinuerlig, kan det ha mye større økonomiske utslag enn prisen. Likevel er det ikke småtteri til strømforbruk. I full produksjon vil gigafabrikken trenge 320 MW effekt, som blir i underkant av tre TWh årlig.
En brøkdel
I det store bildet er kostnaden til selv så store kraftmengder bare en liten del av prisen på produktet. Strømmen vil utgjøre et sted mellom 4 og 5 prosent. Det som virkelig betyr noe, er kostnadene til batterimaterialer.
– Dette er først og fremst et materialrace. Det er her vi må sette inn kreftene, sier Andersen.
Den første generasjonen av produkter vil bli en splitt mellom celler basert på NMC (nikkel, mangan og kobolt) og LFP (litium, jern og fosfat). Altså batterier med svært høy energitetthet og billigere batterier til for eksempel stasjonær lagring – men også til rimelige batterier i kjøretøyer. Såkalte innstegsmodeller.
Ny kjemi i andre generasjon
– Den andre generasjonen vi arbeider med, er basert på såkalt LMNO-kjemi. Det er en batterikjemi hvor kobolt erstattes av mangan og hvor vi bruker vesentlig mindre nikkel. Slike batterier vil være mye mer energitette enn LFP og kanskje billigere å produsere også. Vi regner med å kunne produsere slike batterier fra 2026 og framover. Da kan vi bruke det samme produksjonsmaskineriet som vi vil benytte til NMC-batterier, sier han.
Morrow vil produsere såkalte prismatiske battericeller. Det vil si celler som er utformet som firkantede bokser. Men de har ikke lukket døra for sylindriske celler, om det skulle bli et behov i markedet for det.
Stålutfordring
Selv med utfordringer fra strømpris og en rivende teknologiutvikling tar byggeprosessen nå mest oppmerksomhet. Det er vanskelig å få tak i nok stål til å sette opp det enorme bygget Morrow skal føre opp i Arendal.
– Vi er på planen nå, men det jobbes hardt med å få alle materialene på plass til å sette opp det gigantiske fabrikkbygget på rundt 800.000 kvadratmeter, sier Andersen.
Fabrikken skal bygges samtidig som vi må få på plass den store maskinparken. Det betyr at vi må koordinere de to prosessene med bygging og montering. Mye av bygget må være åpent under byggingen, slik at maskinene kan rulles inn, sier han.
– Vi mister nå en hel generasjon grundere
