– Det vil alltid finnes en grense for hvor høyt man kan bygge, men vi har ikke funnet den ennå, sier ansvarlig ingeniør for bærekonstruksjonen til Burj Dubai-skyskraperen, William Barker.
Han er partner i Skidmore, Owings & Merrill som står for arkitektur og byggets konstruksjon. På det konkrete spørsmål om hvor høyt det faktisk går an å bygge svarer han:
– Vi kan bygge flere ganger så høyt som dagens bygg eller bygg som er under konstruksjon.
Styreformann i Council on Tall buildings and Urban Habitat, Ron Klemencis, er enig:
– Det er kun penger som er hinder for hvor høyt man kan bygge. Økonomien i å bygge over 80 etasjer blir ofte dårlig fordi heisene bruker opp så store flater av arealet.
Det finnes flere grunner til hvorfor man i dag kan bygge høyere enn før: Moderne materialer, beregningsmetoder som gjør det mulig å bestemme konstruksjonsoppførsel under ekstreme påkjenninger og avanserte heisteknologi. Teknologien setter ingen grenser lenger, bare økonomien.
Beregningsprogrammer
For å bygge i høyden er det avgjørende å ha god programvare og beregningsmetoder som kan analysere hvordan krefter og belastninger vil påvirke oppførselen til bygget. I dag bruker man avanserte matematiske modeller for å estimere påvirkning fra naturlastene, som jordskjelv og vind.
Å forstå vindens eller luftstrømningens samvirke med kontruksjonene er helt sentralt. For jo høyere opp man kommer, jo større blir vindhastigheten.
Skyskraperne utformes derfor slik at samvirkekreftene mellom vind og konstrukjson blir lavest mulig. De øverste etasjene får gjerne en aerodynamisk design.
For det nye Freedom Tower som planlegges å stå ferdig på den gamle tomten til World Trade Centrer i 2009, er det også planlagt vindmøller som kan forsyne bygget med 20 prosent av dets energibehov.
Stål og betong
De fleste deler av en skyskraper prefabrikkeres, og noe av utfordringen er å få delene opp i høyden. Stål og betong er hovedmaterialene. Men for å få til en lettest mulig konstruksjon i høyden, brukes også kabler til å forsterke bæreevnen. Stål er viktig på grunn av materialets styrke i forhold til vekten, deformasjons- og montasjeegenskaper.
Tap av styrke og stivhet ved høye temperaturer i forbindelse med brann, er ulempen. Det bygges derfor skyskrapere med egne evakueringsveier i betong.
Høydekappløpet hadde ikke vært mulig uten bedring av materialegenskapene til betong. I dag kan for eksempel et areal på 15 X 15 centimeter bære det samme areal som 40 X 40 centimeter betong kunne for 20 år siden. Nye sementtyper og nye tilsetningsstoffer gjør at betong i dag har høyere trykkfasthet.
Bygger man veldig høyt med betong må man bruke høyfast betong med lett tilslag. Dette er betong hvor man bruker bearbeidet steinmaterialle med lavere vekt isteden for naturstein i sementblandingen. Slik får en lettere betong som fortsatt er sterk.
Vår tids arkitektur
Den største utfordringen ved å bygge Burj Dubai, som om to år vil verdens høyeste bygg, er ifølge ingeniør Baker, å kombinere målet om å bygge det høyeste bygget i verden, med et bygg som representerer vår tids arkitektur. For det er målet om å bygge høyest som er viktig. Skyskraperne blir landemerker som symboliserer ny velstand og fremtidshåp. Det er ikke uten grunn at Asia leder kappløpet...
(Kilder: Professor Svein Remseth ved NTNU, Skidmore, Owings & Merrill LLP, Council on Tall Buildings and Urban Habitat, Norsk Betongforening, Mori Building)
