Forsvarssjef Eirik Kristoffersen overleverte sitt fagmilitære råd til regjeringen onsdag.
– Forsvarssjefen har lagt fram et ambisiøst fagmilitært råd (FMR). Vi ser at FMR og Forsvarskommisjonens rapport trekker i samme retning, med anbefalinger om innretning av Forsvaret og betydelig økonomisk opptrapping de neste årene, sier Elvenes.
Han sier at det er en kontinuitet fra tidligere langtidsplaner å spore. Høyre ber om et bredt forlik.
– På bakgrunn av den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen, og den økonomiske opptrappingen som kreves, gjentar vi den klare oppfordringen til regjeringen om å involvere Stortinget i forkant av langtidsplanens fremleggelse neste år. Bare slik kan vi få et bredt forlik og en troverdig opptrapping av forsvarsbudsjettene som vil stå seg over en lang periode, sier Elvenes.
I tråd med forsvarskommisjonens rapport
Også regjeringspartiet Aps forsvarspolitisk talsperson og medlem i forsvarkomiteen, Nils-Ole Foshaug, registrerer at forsvarssjefen har gitt fagmilitære råd som i stor grad samsvarer med forsvarskommisjonens rapport.
– Både i innhold, i prioriteringer og i utfordringsbildet. Det er jo betryggende tenker jeg, sier Foshaug.
Han mener politikerne nå må ta situasjonen som er beskrevet på største alvor og sette seg inn i rådene og anbefalingene for å få på plass et forsterket forsvar som Norge har behov for.
- Prioritet èn er å få dagens struktur til å fungere. Det å bygge videre på den gjeldende langtidsplanen for å oppfylle den, krever ressurser og satsing. Vi må ha en grunnstruktur for å bygge opp forsvaret videre, sier Foshaug til TU.
Han mener imidlertid mye i FMR allerede var godt kjent.
- Det er ingen revolusjonerende nyheter, men det underbygger de signalene som han har fått fra besøk rundt omkring, og alt dette samles nå i et fagmilitært råd. På samme måte som mye av det samme var samlet mellom permene i forsvarskommisjonens rapport.
Foshaug mener rapportene om landets forsvarsevne gir et godt grunnlag for å diskutere forsvarsbudsjett, og at politikerne nå må gjøre prioriteringer fremover.
- Jeg mener at vi skal ta utgangspunkt i de problemstillingene som både FMR og forsvarskommiteen nå har sagt om dagens situasjon. Hvis man tar innover seg den situasjonen, at det vi har av forsvar ikke er tilstrekkelig, så må vi gjøre noen prioriteringer. Og da kan vi begynne å diskutere kostnader for å nå de målene her, sier Foshaug.
- Så blir det vår oppgave som politikere å klare å finne de ressursene, og å prioritere mellom alle de ulike delene av det totale statsbudsjettet.
Etterslep i forsvarets langtidsplan
I Forsvarsdepartementets tilråding til Stortinget om prioriterte endringer, status og tiltak i forsvarssektoren fra april i fjor, beskrives stor usikkerhet og betydelig risiko knyttet til gjennomføringen av langtidsplanen på kort og mellomlang sikt.
Ifølge departementets melding til stortinget er risikoen i stor grad relatert til strukturutvikling, kostnadsøkninger, sektorens samlede gjennomføringsevne og leverandørforsinkelser i anskaffelser av materiell og EBA (Eiendom, Bygg og Anlegg),
Gjennomføringen av tiltak fra tidligere planer er på etterskudd på flere felter, men også i inneværende plan har det blitt avdekket behov for å vurdere justeringer. I tillegg er det risiko knyttet til styring og utvikling av IKT og frigjøring av midler ved forbedring og effektivisering.
Situasjonen er ikke ny og ble påpekt av daværende forsvarsminister Enoksen, som la frem stortingsmelding nummer 10, der de konkluderte med at forsvaret ikke er der det burde være, sier Foshaug.
- Han kalte den vel den stortingsmeldingen, en løypemelding for gjeldende LTP. Den preges av forsinket leveranser, av budsjettsbrekk og underfinansiering. Det er som forsvarssjefen har sagt noe om i dag, det kreves ganske store ressurser for at man skal oppnå dagens LTP.
Stadig flere russiske kapteiner slipper losplikt
