Høyre, KrF og Frp mener det offentliges oppgave å sørge for å få etablert talegjenkjenning på norsk. Alle partiene vil sørge for en norsk oversettelse, dersom de kommer i regjering etter valget.
– Regjeringen er utilgivelig passive i denne saken. Nesten hele grunnlaget for å få utviklet en norsk versjon av det amerikanske talegjenningsprogrammet er der, det er små utviklingskostnader som må på plass. Når man ser hvor mange mennesker dette kan hjelpe, i tillegg til de samfunnsøkonomiske innsparingene, viser det at saken ikke bør bli liggende.
Det sier stortingsrepresentant i Arbeids- og sosialkomiteen, Sylvi Graham (H) til Teknisk Ukeblad.
– Kjempemulighet
Talekjenkjenning på norsk kan hjelpe mange sykmeldte og uføre ut i arbeid, ved at de slipper å bruke tastatur og mus. Men, som Teknisk Ukeblad meldte i går, vil ikke arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) bevilge utviklingsstøtte 13 millionene som skal til for å få en skandinavisk versjon av talegjenkjenningsprogramet Dragon naturally speaking (DNS).
KrF-leder Knut Arild Hareide sier talegjenkjenningsteknologi må inn i de offentlige handlingsplanene som skal øke deltagelsen i arbeidslivet.
– Dette er en kjempemulighet. Hvis regjeringen ikke ser dette, tenker de veldig smalt og defensivt. Dersom det amerikanske selskapet kan garantere at dette blir et verktøy funksjonshemmede kan bruke, bør regjeringen bevilge penger til dette, sier Hareide.
Språkteknologi kan spare to milliarder trygdekronerLes mer:
Heia Norge
FrP-leder Siv Jensen sammenlikner saken med lange sykehuskøer, som også koster samfunnet store summer.
– Dette er nok et eksempel på at vi ikke ser ting i sammenheng over offentlige budsjetter. Det blir litt "heia norge, sparer seg til fant" over det. Kan vi spare penger ved å gjøre en relativt beskjeden investering, er det klart vi bør gjøre det, sier Jensen.
Arbeidsminister Anniken Huitfeldt sier nei til å bevilge utviklingsmidlene på 13 millioner fordi Arbeids- og velferdsetaten "ikke er en kommersiell aktør eller utvikler av nye teknologiske løsninger som skal selges og kjøpes i et marked." (svar i Stortingets spørretime 04.01.13, red. anm.).
Ser ingen ulemper
Siv Jensen ser ingen innvendinger mot at det offentlige skal bevilge penger til et amerikansk firma for å drive teknologiutvikling.
– Jeg ser bare fordeler i denne saken. Hvis regjeringen mener alvor med festtalene om å få ned uføretallene og få flere tilbake i jobb, så handler det også om å ta i bruk ny teknologi som gjør at folk fungerer og kan bidra i arbeidslivet. Begge deler er viktig i vårt samfunn. Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke et amerikansk firma ikke skal kunne gjøre dette, sier Jensen.
– Det virker som om regjeringen er mest opptatt av hva dette amerikanske firmaet kan utvikle av produkter i etterkant, i stedet for å se muligheter for det norske samfunnet. I Norge har man jobbet med slik teknologi i lang tid uten å lykkes. Når kan vi sluttføre arven fra Norsk språkteknologi på Voss, og da er det viktig at vi følger opp slik at dette kommer ut i livet og brukerne til gode, sier Hareide.
Snakk inn norsk tekstLes også:
Livskvalitet like viktig
Flere uføre har via Nav testet ut programmet DNS fra det amerikanske teknologiselskapet Nuance, dog på engelsk. Resultatet var positivt.
Nav Kompetansesenter for tilrettelegging og deltagelse mener talegjenkjenning på norsk er en av de viktigste brikkene for å få mange funksjonshemmede ut i arbeid.
Graham mener det handler om mer enn samfunnsøkonomi.
– Kostnadene til 50 uføretrygdede i ett år tilsvarer engangskostnaden for utviklingen av dette produktet. Men jeg har ikke lyst til at dette blir et regnestykke. Jeg ser på livskvalitet som en grunnleggende menneskelig spørsmål, og livskvalitet det får man ved å nyttiggjøre seg i samfunnet, sier Graham.
Tidspress
Det amerikanske selskapet har estimert at de vil bruke rundt 1,5 år på å fullføre en skandinavisk utgave av DNS.
Men selskapet er midt i mellom to store lanseringer, og trenger rask beskjed dersom de skal få gjennomført arbeidet nå. Hvis ikke, er det uklart når Nuance igjen kan komme til å prioritere å lage en skandinavisk utgave.
– Jeg forventer at Arbeidsdepartementet aktivt tar kontakt med leverandøren for å få dette på plass, sier Graham til Teknisk Ukeblad.
Teknisk Ukeblad har bedt om intervju med arbeidsminister Anniken Huitfeldt. Det har vi ikke fått.
Les også:
I dette firmaet har alle ansatte aspergers
