«Høyre vil utrede forslaget fra næringen om en inntektsgradert produksjonsavgift («færøysk» modell) og andre modeller, før det tas endelig stilling til havbruksskatt», vedtok Høyres landsmøte lørdag.
Færøyene skattlegger havbruket med en produksjonsavgift som trinnvis øker med økende prisnivå.
Partiet vil også avvise regjeringens forslag om grunnrenteskatt. Forslaget har vært på høring, men regjeringen har ennå ikke lagt fram sitt endelige forslag. Det er varslet i løpet av mars.
Vedtaket kom etter en engasjert debatt, der den ene taleren etter den andre hamret inn budskapet om at grunnrenteskatt er skadelig for kysten.
La utredning i skuffen
Tommel opp for havbruk på Frøyabanken og Trænabanken – tja til Norskerenna
Forslaget om en grunnrenteskatt ble utredet da Høyre satt i regjering, men forslaget ble raskt lagt i skuffen etter sterk motstand fra laksenæringen. Regjeringens høringsforslag er basert på denne utredningen, men med noen endringer, blant annet et bunnfradrag som skal skjerme de minste oppdrettsselskapene.
– Vi mener at det forslaget regjeringen har hatt på høring, er et ubrukelig forslag, det kommer til å skape massevis av tilpasninger og utfordringer, sier Høyre-leder Erna Solberg til NTB.
Påvirker investeringer
Fagøkonomer, blant dem professor Karen Helene Ulltveit-Moe som ledet utredningen , mener en grunnrenteskatt er den beste modellen. En «ren» grunnrenteskatt er nøytral: Investeringer som er lønnsomme før skatt, vil også være det etter skatt. Argumentet mot produksjonsavgift er at den ikke er nøytral og vil kunne påvirke investeringsbeslutninger. Utvalget utredet ikke den færøyske modellen spesielt, men en bruttobasert produksjonsavgift. Den færøyske løsningen er en variant av dette.
Til tross for fagøkonomenes råd, mener Solberg det er riktigere å følge opp næringens foretrukne skattemodell.
– Hvis næringen mener at det er mer levelig og gir dem bedre forutsetninger, så er det en bedre form for skattlegging, hvis utgangspunktet er at du trenger å hente inn skatt, sier hun.
Budsjettlekkasje: Fylkesveiene styrkes med 481 millioner kroner
