Trondheim: Psykologene Edvard Moser og May Britt Moser prøver sammen med 25 forskere ved Senter for hukommelsesbiologi å finne svar på hukommelsens mysterium.
Rotteforsøk pågår for å finne ut hvordan hukommelse lages og hvordan den lagres. Edvard Moser sier at hukommelse og hjernens funksjoner er lette å måle, de kan studeres objektivt og forsøksdyr kan gi viktige svar.
Det verste som kan skje
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
Hukommelse er noe av det mest håndterbare og mest basale og samtidig en av de viktigste og mest fundamentale funksjoner for et menneske.
- Vi har skremmende fremtidsvyer foran oss. Vi forlenger levealderen vår, og den fysiske helsen blir stadig bedre. Men aldersdemens har vi ikke funnet svaret på ennå. Også for å hjelpe pasienter som får hukommelsessvikt som følge av ulykker, er det viktig å finne ut hvordan hukommelsen virker. Både for å forebygge og for å kunne gi behandling, understreker Moser. Han tror ikke løsningen ligger så langt unna.
Ved å studere strukturene i hjernen, inkludert hippocampus og hjernebarken, har man funnet de områdene som svikter først ved Alzheimer og som også er involvert i epilepsi. For å kunne forstå utviklingen av sykdommene, er det viktig å kartlegge disse strukturene.
- Tanken er å legge grunnlaget for videre klinisk forskning, forteller Edvard Moser.
Rottehukommelse lik menneskets
Til nå er det rottenes hjerner forskerne studerer i mikroskop og gjennom tester med sensorer festet til rottenes hjerner.
- Vi kunne også brukt mus, men valgte rotter fordi deres atferd i laboratorietester er bedre beskrevet. Rottene er også utrolige lærenemme og de har en godt utviklet hukommelse. I tillegg er rottenes og menneskets hukommelsessystem like. De basale mekanismene for hukommelse er de samme, og de er koblet sammen på lik måte.
Forskerteamet i Trondheim er spesielt ute etter å finne spenningsforandringer i hjernen av typen som kalles aksjonspotensialer (AP-signaler). AP-signalene er så sterke at de blir sendt videre til andre celler i en prosess som minner om det som skjer i en datamaskin (1 eller 0). Signalene overføres i ulike mønstre av aktivitet, og forskerne skal nå finne ut om disse mønstrene er informasjonsbærende.
- Hukommelse lagres antakelig ikke kun i enkeltceller, men i cellenettverk, hevder Moser. For å studere dette benyttes matematikk og informasjonsbehandling.
Hukommelseslageret
En hendelse ligger lagret i flere nerveceller. Mosers forskerteam ønsker nå å kartlegge hvordan nettverkene fungerer samt finne ut hvor selve hukommelseslageret sitter i hjernen.
- I dag vet vi at hippocampus bare er et mellomlager. Det brukes til å få ting inn. Det endelige lageret ligger i hjernebarken ett eller annet sted - og det vet vi er ubegrenset. I noen tilfeller forsvinner evnen til å ta inn nye ting. Vi ønsker å få klarlagt hva det skyldes, forteller Moser.
Ny forskning viser at hippocampus ikke er nødvendig for å hente ut 20-30 år gamle minner. Alzheimer begynner ofte i områder som har kontakt med hippocampus og som til slutt isoleres og ødelegges. Selv om eldre mennesker får problemer med kortidshukommelsen, husker de gjerne helt tydelig alt som skjedde i barneårene.
Forskning viser også at jo mer man lærer, desto mer husker man. Lagerplassen er enorm!
400 rotter i året
På laboratoriet i Trondheim går det med 400 rotter i året til hjerneforskningen. Hver lab-rotte kan bli opptil 2,5 år. For at elektrodene skal finne rette nerveceller, må de opereres inn når rottene er rundt 2 måneder gamle. Plasseringen testes ut via dataskjerm som sender ut visse signaler om de er plassert riktig. Hver rotte får 12 elektroder tynnere enn sytråd operert inn i hjernen. På toppen av hodet plasseres en hette som kobles til datamaskiner under forsøket. Rottene trenes opptil et halvt år før forsøkene gjennomføres. Et enkelt 15-minutters forsøk gir datagrunnlag som forskerne bruker 14 dager på å analysere.
![ABB SmartPrat](https://images.gfx.no/80x/1672/1672165/ABB.png)
![Slik kan offshore olje- og gassproduksjon kutte utslipp av klimagasser](https://images.gfx.no/1000x333/2786/2786151/tfmc_deep-purple-green-hydrogen-technology.jpg)
Når rottene har gjort sin forskergjerning, må de bøte med livet. Hjernen deres blir tatt ut for videre forskning. Deler av hjernen rundt hippocampus deles opp i 30 micromillimeter tynne skiver, totalt 100. Disse analyseres så for å sammenlignes med datagrunnlaget fra gjennomførte forsøk.
For å forstå hukommelse, må man berøre mange nivåer. For å forstå hvordan hjernen fungerer teknisk, er det nødvendig å ha oversikt og kompetanse innen flere fagfelt. Forskergruppen i Trondheim er derfor satt sammen av forskere fra fagområder som omfatter nevrovitenskap, biologi, biokjemi, psykologi, farmakologi fysikk og matematikk.
- Til sammen besitter vi unik kompetanse på dette området. Vi er forholdsvis dristige som har valgt å se på ting vi ikke helt vet hvor ender, understreker en optimistisk forskningsleder.