Vi spoler først mange år tilbake.
Skulle til NTH
Det blir først en stopp på begynnelsen av åttitallet. Da gikk Gry på ungdomsskolen. Odelsjenta fra Ullensaker bestemte seg allerede i 9. klasse for å arbeide med teknologi. Etter en arbeidsuke hos den gang Norsk Data, stilte hun inn siktet på datalinjen ved NTH (nå NTNU). Gry peker spesielt ut moren som en viktig motivasjonsfaktor.
- Hun mente at jenter både kunne, og skulle, ha de samme yrkene som menn, sier Gry.
Vi fortsetter tidsreisen til slutten av 60-tallet. Moren tok selv utdannelse etter at Gry kom til verden. Det resulterte i at Gry bodde et par år hos besteforeldrene i Ål i Hallingdal. Sivilingeniøren mener det åpne landskapet de første leveårene har gjort henne ekstra åpen og nysgjerrig.
- Jeg ser muligheter alle steder, forteller hun, og mener absolutt alvor.
Les også: Magnesiumen på Herøya spiller igjen, med langt høyere automatiseringsgrad
- Ubrukelige fag
Tenåringen Gry seilte stødig mot NTH på åttitallet. Men så skjedde det noe som medførte en liten kursjustering. Etter et arbeidsforhold hos en bedrift på Jessheim som leverte styresystem til renseanlegg var hun sikker i sin sak. Hun skulle bli kybernetiker ved NTH.
Gry satset tungt på typiske kybernetiske fag som fartøystyring, optimalisering, samt stokastiske- og adaptive prosesser. Hun likte studiet. Allikevel fikk hun seg en liten aha-opplevelse under en sommerjobb hos Kværner Engineering. En av kollegaene forklarte at kybernetikkfagene hun tok var ubrukelige for industrien.
Les også: Hva skjer med lærlingeplassene i Telemark?
Himla moro med Ex
Studenten som alltid så muligheter hadde løsningen. Gry la til et halvt år med det hun kaller matnyttige fag som prosjektledelse, sanntidssystemer og instrumenteringssystemer. I dag er sivilingeniøren glad for ekstra faglig påfyll.
Gry hadde sin første jobb hos Stahl-Syberg. Hun trodde aldri hun skulle jobbe med salg, men på CV-en står det tre år med teknisk prosjektsalg av Ex-utstyr som barrierer og multipleksere med I/O kort.
- Jeg er egentlig beskjeden, men jeg blir raskt veldig engasjert. Og det var himla moro å jobbe med egensikre løsninger, forklarer hun med et stort smil.
Les også: Blinkende lys spiller i Ex-soner
Ville ta styringen
Sivilingeniøren er rask med å understreke at det hovedsakelig handlet om å lytte til kundens behov. Hun var lysten på å arbeide høyere i automatiseringshierarkiet. Fra feltutstyr gikk ferden videre til styresystemer.
På midten av 90-tallet flyttet hun og mannen (også sivilingeniør fra maskinlinjen) fra hovedstaden til Grenland, nærmere bestemt Heistad, hvor de har bodd siden. Paret mente Telemark hadde de mest varierte og interessante ingeniørarbeidsplassene. Gry jobbet for nåværende Emerson Process Management i fire år. Også her gikk det i teknisk prosjektsalg av prosesskontrollsystemer og såkalt utstyrsadministrasjon (AMS, Asset Management System, eller PAM, Plant Asset Management).
Les også: Statoils automatiseringssjef vil ha bedre diagnostikk på både utstyr og automatiseringsløsninger
Ble styresystem-gissel
Ved årtusenskiftet solgte hun blant annet et moderne DeltaV-styresystem, med Fieldbus Foundation-muligheter til nåværende Oleon i Sandefjord. Hun sier spøkefullt at hun ble med leveransen som gissel. Sannheten er at hun ønsket seg erfaring fra driftssiden, noe hun fikk som systemansvarlig i fem år ved fabrikken.
Gry hadde gjort det klart at hun skulle arbeide nærmere hjemmet da det første barnet skulle begynne på skolen. ”Gisselaksjonen” fikk en smidig slutt da Elmatikk Engineering (nå Goodtech Projects and Services) oppgraderte kontrollrommet hos Oleon. Om vi strekker tiden litt, kan vi si at hun ble med på lasset tilbake til Porsgrunn. Hun har fram til sensommeren jobbet i samme selskap med ledelse og automatiseringsprosjekter for industrielle kunder.
Les også: Emerson debuterer i Nordsjøen med DCS-hattrick
Industriell skygge
Nå er Gry i gang med neste fase i karrieren. I høst inntok hun det lyse og luftige kontoret hos Innovasjon Norge i Skien. På den ene siden renner vakre Klosterfossen, og Hjellevannet og Skienselva kaster glans på stedet.
På den andre siden av kontoret kaster nedlagte Norske Skog Union industrielle skygger. Men det legger ingen demper på stemningen eller ambisjonene, snarere tvert imot. Automatisering lar Gry slippe til med den store drømmen.
- Jeg vil være en av pådriverne for at Telemark igjen skal være landets industrihovedstad, sier seniorrådgiveren selvsikkert.
Les også: Statoil satser på mer og bedre automatisering
Sanntidsdata til beslutningstagerne
Intensjonene stopper ikke her. Hun vil også bidra til å gjøre landbasert industri like viktig som olje- og gassindustrien. Innovasjon Norge byr på ulike støtteordninger, uansett om det gjelder utvikling av nye produkter eller produksjonsteknologi. Om det bidrar til vekst, gjerne inn i et internasjonalt marked, mener Gry at organisasjonen kan bidra.
- Syretesten er at det må være et visst innslag av innovasjon, samt at gjennomføringsevne og markedspotensial er på plass, mener hun.
Hun ser gjerne at det kommer flere prosjekter innenfor grønn teknologi. Samtidig er hun opptatt av at flere produksjonsbedrifter burde ha industrielle IT-løsninger hvor sanntidsdata fra produksjonen er tilgjengelig med et tastetrykk fra beslutningstakerne. Automatisering kan ikke forskutere et positivt utfall, men med en riktig vinkling på en prosjektsøknad innen MES (Manufacturing Execution System) kan kanskje Innovasjon Norge bistå slik at prosjektet faktisk blir realisert.
Les også: SB Seating på Røros er verdensmestere i skreddersydd masseproduksjon
Fjerner flaskehalser
Innovasjon Norges slogan er å gi lokale ideer globale muligheter. De jobber med verdiskapende virksomhet. Navnet er kanskje litt beskjedent, med tanke på at det er såkalte utekontorer i 30 land. Nytilsatt seniorrådgiver Gry Langbakk ved Telemark-kontoret forteller at forretningsmodellering er et viktig verktøy for å identifisere eventuelle flaskehalser eller vekstpotensialer hos kundene, det vil si selskapene som søker om støtte.
Kan bidra med halvparten
Gry forklarer at Innovasjon Norge gjerne bidrar til å kople kunder med aktuelle aktører ved behov. Hun peker på et område på et blokkskjema som blir brukt for å analysere muligheter. Der står det samarbeidsevne. Gry tegner en blekksprut som metafor. Alle seks armene skal ha noen å holde i hånda. Kandidater som har sjansen til å motta støtte skal ha kontroll på leverandører, forsknings- og utviklingsmiljø, investorer, konkurrenter, kunder og medarbeidere.
Dersom alt er på plass kan Innovasjon Norge støtte et prosjekt i henhold til EØS-direktivet. Gry understreker at prosjektet også må bidra til vekst, for eksempel gjennom flere arbeidsplasser. Samtidig skal bidraget være rettferdig.
- Innovasjon Norge er også påpasselig med at støtten ikke skal være konkurransevridende, forklarer hun.
Les også: Hver 10. ansatt hos Ekornes er en industrirobot
Smått er godt
Innovasjon Norge forvalter blant annet midler fra en håndfull departementer, alle fylkeskommuner og Skattefunn (i felleskap med Forskningsrådet). Organisasjonen har taushetsplikt. Seniorrådgiveren forteller at de også bidrar med rådgivning og nettverksbygging. Eksempler er klyngene i NCE (Norwegian Centre of Expertise), med Instrumentation i Trondheim, og Telemark Offshore.
Alt fra gründerne til storindustrien kan motta støtte, uansett geografisk beliggenhet. Gry opplyser at Innovasjon Norge ofte gir støtte i fasene fra forprosjekt til bygging av et pilotanlegg. Seniorrådgiver Gry Langbakk forteller at søknaden stiller enda sterkere om en krevende kunde er med på utviklingen av produktet eller tjenesten.
Les også: Robotduo pakker hundepølser uten menneskelig assistanse
