Det er bondeidyll på sitt vakreste, og der kommer Alexandra Bech Gjørv ut på tunet for å hilse. Eller ikke bare hilse – hun gir klar beskjed om at bilen ikke bør stå parkert på tunet, men nede ved uthuset.
Vi tør ikke annet enn å flytte bilen, og tenker at den dama har autoritet.
Men så smiler hun og byr på kaffe i solveggen mens hønene tripper rundt og hanene galer.
Inne på det moderne kjøkkenet i det gamle ærverdige trønderlånet fra 1700-tallet venter nybakt varmt brød med hjemmelaget syltetøy og ost fra nabogården Gangstad.
– Forsyn deg selv, sier den nye konsernsjefen for 2100 Sintef-ansatte.
Pendler
Nylig begynte hun pendlingen fra Inderøy til Trondheim. I høst skal hun lære mest mulig før hun griper tømmene for å styre Skandinavias største uavhengige forskningsinstitusjon.
Men de mange forskerne og teknologene som Bech Gjørv nå skal lede, må skjerpe seg.
Årsberetningen for 2014 viser at konsernet sliter med økonomien.
– Jeg skal være forsiktig med å peke på årsaker til dette siden jeg ikke har begynt i jobben, men det er klart at en sterkt svekket oljeindustri har rammet oss også. Vi bør ha en margin på minst fem prosent i overskudd for å kunne investere i nye laboratorier og egenfinansiert forskning, sier Bech Gjørv.
Les også: Disse arbeidsgiverne vil norske ingeniører aller helst jobbe for
Ekteskap med NTNU
Hun påpeker at Sintef har en lav grunnbevilgning fra staten sammenliknet med tilsvarende forskningsinstitusjoner i utlandet.
– Vi får mindre enn sju prosent av inntektene våre i direkte bevilgning, mens noen utenlandske får 30 prosent. Jeg tror nok at symbiosen med NTNU er en viktig årsak til at det likevel har gått så bra hittil.
– Vil du utvide samarbeidet med NTNU?
– Da jeg fikk jobben, gikk min første telefon til NTNUs rektor. Han svarte at han allerede hadde sendt meg blomster for å gratulere. Med utbygging på Gløshaugen får vi NTNU rundt oss på alle kanter. Det er høyt på prioriteringslisten å ha et godt forhold til NTNU – et ekteskap skal som kjent være bra for begge parter.
– Sintef har også fra tid til annen fått kritikk for overfladiske utredninger og konklusjoner tilpasset oppdragsgiver. Hva vil du gjøre med det?
– Jeg har ikke hørt slik kritikk, men det er ikke overraskende om utredninger fra Sintef får kritikk når det handler om kontroversielle spørsmål. Nå skal hele instituttsektoren undersøkes. Vi skal ha både en intern og ekstern evaluering, og jeg gleder meg til å se hvordan vi kommer ut.
Som leder av 22. juli-kommisjonen ble Alexandra Bech Gjørv landskjent. Norgeshistoriens verste terrorangrep ble utredet på detaljnivå, og rapporten konkluderte med svikt hos politiets og andre etaters beredskapssystemer.
Men da rapporten kom, fikk Bech Gjørv utelukkende ros for sin ledelse av granskingen.
– Jeg fikk en telefon fra statsministeren rundt midnatt og svarte innen 09.30 neste dag. Dypest sett var jeg ikke i tvil, selv om jeg tok mange telefoner for å få råd. Noen advarte meg på det sterkeste også. Det var viktig for meg å få snakket med flere om oppdraget før jeg sa ja.
Les også: Norge betaler 120 millioner for fem helt spesielle mikroskoper
Klassisk prosjektstyring
Alexandra Bech Gjørv tror hun fikk oppdraget fordi hun var en uavhengig jurist uten noe habilitetsproblem og med erfaring fra granskinger, både hos Advokatfirmaet Hjort, men også ulykkesgranskinger i Norsk Hydro. Hun hadde i tillegg mye ballast fra lederoppgaver i store organisasjoner.
– Hva var den største utfordringen?
– Volumet. Det var så ufattelig mange innfallsvinkler og så enormt stort antall mennesker som var berørt, både pårørende og ansatte i en rekke etater.
– Rapporten fikk ros for at den var så konkret og riktig i sin beskrivelse.
– Ja, det var viktig for oss å begynne skrivingen med en gang, men så skrive om igjen etter hvert som vi fikk ny kunnskap. Vi hadde folk med både faglitterær og skjønnlitterær bakgrunn i kommisjonen. Det var den tøffeste arbeidsbelastningen jeg har hatt noen gang. Samtidig var det en ekstrem tilfredsstillelse å kunne levere fra oss rapporten, arkivet og nøkkelen til kontorene og vite at vi hadde gjort vårt beste.
– Hva lærte du som leder?
– Lederskap er jo situasjonsbetinget, men noe av det viktigste er å lage en overordnet plan som alle får innsyn i. Alle må få hjelp til å se sin egen rolle for å bidra mot et felles mål. Det er klassisk prosjektstyring. Akkurat som å lage en konsert på tunet her, sier Alexandra Bech Gjørv.
Les også: Norsk Petter Smart-duo kan gjøre om ørken til matjord på syv timer
Konsertarrangør
Hun og mannen Espen, som denne dagen er på rypejakt, men som fortsatt er ansatt som subseaingeniør i Lundin Petroleum, arrangerte i august en konsert med de Lillos på gårdstunet.
Med 700 voksne og 100 barn var nærmest hele Inderøy med på konserten. Tidligere har de hatt Vamp på tilsvarende gårdskonsert.
– Jeg skal love deg at det er mye som skal på plass for at en slik konsert skal bli vellykket, men det er nettopp det å samarbeide om et slikt prosjekt som gir meg energi. Vi fikk ideen fordi vi hadde lyst til å gjøre noe som var gøy, ikke minst for barna. Disse konsertene glemmer de ikke, sier Bech Gjørv.
Sist søndag feiret hun 50-årsdagen med nærmeste familie. Helga før var det venninnefest en hel weekend.
Men så ringer telefonen. Det er en av lærerne som forteller at datteren Blanka på ni år ikke føler seg i form, og mor må ta bilen for å hente henne hjem. En time senere kommer Ole på 11 syklende hjem fra skolen. Den yngste, Niki på sju, er på SFO.
– Det har gått veldig bra med barna siden vi flyttet hit fra Oslo i februar for å innta odelsgården på grunn av boplikten. Men det er også krevende. De trives på skolen, men savner jo også sine gamle venner, sier Bech Gjørv.
Selv skal hun altså pendle mellom Inderøy og Trondheim, Espen skal fortsatt jobbe med hjemmekontor på deltid for Lundin. Selve gårdsdriften med oppdrett av 350 hjort og kornproduksjon må de ha hjelp til.
– Jeg får lest masse mail og forberedt meg på to timer hvis jeg tar toget 06.10 og er framme 08.15. Men det krever nok hard disiplin både på jobb og hjemmebane, sier hun.
Les også: Slik skal «Norges viktigste vekstnæring» bli enda viktigere
Flere jobbtilbud
Alexandra Bech Gjørv har takket nei til flere jobbtilbud etter 22. juli-kommisjonen. Hun har hele tida hatt boplikten og flytteplaner i tankene. Derfor var jobben som konsernsjef i Sintef midt i blinken.
– Jeg kunne nok like gjerne blitt ingeniør, min far var skipsingeniør. Men jeg valgte juss da jeg flyttet tilbake fordi det var et åpent studium, og et fint sted å begynne etter flere år i utlandet.
– Jeg kunne blitt journalist også jeg, vet du, sier hun med referanse til sin mor, Toppen Bech, som var ukebladredaktør før hun laget sin «Herskapelig»-serie på NRK, bl.a. nettopp fra Gjørv gård.
En forelskelse endret Bech Gjørvs planer om å gjøre karriere hos advokatfirmaet Schjødt. Hun flyttet med sin amerikanske kjæreste til Boston. Han jobbet for Hillary Clintons «Task force for health care», rett etter at Bill Clinton kom til makten..
– Jeg fikk et visst innblikk i amerikansk politikk, men jobben på et amerikansk advokatkontor var rett og slett kjedelig. Den besto i å saumfare hundretusenvis av dokumenter på jakt etter nåla i høystakken. Da vi flyttet til New York, ble jeg ansatt for å etablere Norsk Hydros juridiske kontor i USA. Der fikk jeg jobbe med fabrikker og drive med reell problemløsning.
Hydro-sjef Egil Myklebust hentet henne hjem til hovedkontoret, hvor hun etter hvert ble både personaldirektør og leder for den nye energidivisjonen.
Bech Gjørv har til sammen 17 års erfaring fra lederjobber i både Hydro og Statoil. Hun fikk ansvaret for satsing på fornybar energi og var med på utviklingen av offshore havvind både gjennom Sheringham Shoal-prosjektet og Hywind.
– Vi kjempet som gale for å få disse prosjektene gjennom, sier Bech Gjørv. Nå gleder hun seg over at Statoil har styrket satsingen på fornybar energi.
Les også: Det gamle tankrederiet er i dag Norges største eksportør av fornybar-teknologi
Mongstad-milliardene
Hun legger ikke skjul på at den tyngste industrielle oppgaven hennes ble etter fusjonen å overta ansvar for Statoils engasjement i etableringen av Teknologisenter Mongstad – Stoltenbergs «månelanding» for CO2-rensing.
– Det var slitsomt at det var så mange eiere med ulike interesser. Vi så fort at hele prosjektet var kraftig underestimert. Kostnadene var beregnet ut fra et forskningsperspektiv og ikke ut fra at dette skulle bygges inn i et allerede eksisterende raffineri. Hvis hensikten kun var å teste teknologi, kan jeg nå si at dette burde vært bygd et annet sted enn på Mongstad, sier Bech Gjørv.
– Er det lønnsomt med offshore havvind i Norge?
– Nei, jeg vil ikke forsvare det i dag, men vi kan bidra med teknologi og tjenester til andre steder i verden hvor havvind kan gi gode bidrag til energiforsyningen, slik som i England.
Alexandra Bech Gjørv har det siste halvåret også fungert som daglig leder i vindkraftselskapet Sarepta Energi som fikk sine planer om milliardsatsing på Fosen midlertidig skrinlagt da Statkraft sa nei til å delta.
– Det kom som en overraskelse ja. Nå får vi se om en mer optimalisert utbyggingsløsning kan gi tilstrekkelig lønnsomhet. Mye avhenger jo av hvordan man tror kraftprisen utvikler seg. Og slikt er det vanskelig å spå om. Jeg har selv vært med på å planlegge utbygginger i Hydro der vi mente at en «normalisert» oljepris bare ville være var 18 dollar. Det eneste jeg er sikker på er at samfunnet vil bli stadig mer elektrifisert av hensyn til klimaet og at strøm vil bli produsert og distribuert på ulike måter.
Les også: Denne flytende havvindmøllen kan bli sjøsatt i Norge
Bør ut av oljesand
– Når du nå har sluttet i Statoil, kan du kanskje si din ærlige mening om investering i oljesand?
– Jeg har aldri lagt skjul på at jeg har vært skeptisk til oljesand. Jeg har aldri sett et energiregnskap som har gått i pluss for dette prosjektet.
Alexandra Bech Gjørv har tidligere vært styreleder i Eidsiva Energi og styremedlem i Schibsted, Norske Skog og Sintef. Hun vil gjerne fortsette i styret for det multinasjonale oljeserviceselskapet Technip etter at hun begynner i Sintef.
– I Technip får jeg et innblikk i teknologiens betydning for konkurransekraft i oljeindustrien og den løpende utvikling i ulike globale markeder, som jeg mener er nyttig. Jeg er også opptatt av hvor stor andel av norsk industri som i dag er eid av investeringsfond. Jeg vil utforske hvordan Sintef kan være en god partner for slike aktive eierskapsmiljøer.
I Sintef vil – som vi har hørt – også kravene til økt lønnsomhet understrekes når Bech Gjørv inntar sjefsstolen etter Unni Steinsmo.
Hun er opptatt av Sintefs omdømme og stemme i samfunnsdebatten. Dette er en utfordring i en bedrift med 2100 ansatte forskere og teknologer hvor over halvparten har doktorgrad.
– Vi er en av Norges mest attraktive arbeidsplasser, ifølge målinger. Så varemerket er grunnleggende godt, men vi er ikke så synlige i samfunnsdebatten som størrelsen skulle tilsi. I tverrfaglige problemstillinger ligger det et stort potensial, men det kan også være krevende når Sintef jobber mot flere ulike bransjer med ulike interesser. Jeg vil ha et samlet Sintef med fortsatt høy kvalitet og integritet.
