Det som blir kalt et «hundreårig eksperiment», er nå igangsatt ved den globale frøhvelvet på Svalbard.
Eksperimentet omfatter frø av 13 planteslag som er viktige for verdens matforsyning og er planlagt å pågå i 100 år.
– Dette er et unikt prosjekt, og det vil gi framtidige generasjoner verdifull informasjon om hvor lenge frø kan holde seg levende, og mer eksakt kunnskap om hvor ofte frø i genbanker og i frøhvelvet må fornyes, sier frøhvelvkoordinator Åsmund Asdal ved NordGen i en pressemelding.
Lever i flere hundre år
Frø av god kvalitet kan bevare spireevnen i mange tiår, flere også i flere hundre år. Det er imidlertid store forskjeller mellom arter, og ulike forhold under frødyrking og pakking av frøet kan gi frø av ulik kvalitet.
Torsdag blir de første frøprøvene i eksperimentet lagt inn i Frøhvelvet på Svalbard.
Totalt deltar seks genbanker i det nye eksperimentet, som finansieres av Landbruks- og matdepartementet. Prosjektet ledes av de nordiske landenes genbank, NordGen.
Det tar for seg bygg, erter, hvete, salat, ris, mais, kikert, soyabønne, peanøtt, perlehirse, ertebønne, kål og timotei.
Sjekkes hvert tiår
– Mer kunnskap om hvor lenge frø kan overleve, vil være svært nyttig for genbankene, men er også viktig for arbeidet med Svalbard globale frøhvelv. Frøhvelvet fungerer som en stor bankboks for frø, og det er viktig å vite hvor ofte frøene i hvelvet må byttes ut, sier Åsmund Asdal.
De første frøene som legges inn i eksperimentet i neste uke, vil bli tatt ut og testet i 2030. Deretter vil identiske frøprøver bli testet hvert tiende år fram til år 2120, hundre år fra i dag.
Resultater og rapporter fra eksperimentet vil bli publisert gjennom hele prosjektperioden og dermed bidra til å forbedre rutiner og retningslinjer både for genbanker i alminnelighet og for langtidslagringen av frø i Frøhvelvet.
Vitne: – Høyere hastighet enn vanlig
