Gleder du deg til å legge ut på veien, med kaffetermos, påskemarsipan og en god podkast på bilhøyttaleren?
Biltur er hyggelig. Helt til man nærmer seg en ladestasjon og finner ut at man er logget ut av alle de elbil-appene. Man husker ikke passordet til noen av dem, og bankkortet har gått ut og må legges inn på nytt. Sju ganger.
Hvorfor skal ikke lading være like enkelt som å fylle bensin?
Først: en suksesshistorie
Det er spørsmålet elbilister og teknologioptimister har stilt seg siden elbilenes morgen, som i Norge kan tidfestes til rundt 2011.
Da kom Nissan Leaf, som ble omfavnet som pendlerbil, særlig i byer og i øysamfunn med bomfinansierte bruer og tunneler.
I 2013 kom Tesla Model S med en rekkevidde på nesten 500 kilometer. Da ble også bilferien elektrisk. Rekkeviddeangst ble erstattet av frykt for ladekø.
Men markedet ordnet opp. Kraftselskapene kjente sin besøkelsestid og det ble kappestrid om de beste tomtene. Nå har Norge nesten 10.000 hurtigladere, de aller fleste bygget på kommersielle vilkår.
En stor suksesshistorie som andre land kan lære av.
Nå har nesten halvparten av hurtigladerne kortbetaling
Nei til felles app
Men det er også områder hvor andre land ikke har noe lære av norske hurtiglade-selskaper. Det gjelder særlig hvordan man behandler kundene sine.
I altfor mange år har norske elbilister måttet laste ned altfor mange apper, legge inn personalia, kontonummer og lage passord.
Kundenes ønske om én felles app, har blitt avvist. Selskapene har tviholdt på proprietære løsninger for å låse kundene til sine egne ladere.
I Tyskland har derimot vært en naturlig del av elbil-lading fra dag én. Der står roamingaktørene for stor del av omsetningen til MER (eid av Statkraft) og andre ladeaktører.
IT-spesialist frustrert over elbil-oppdatering: – Kan ikke være riktig
Nei til kortbetaling og pristårn
I Norge har bransjen også strittet imot kortbetaling og tydelig prisopplysning, for eksempel pristårn, slik bensinstasjoner har.
.png){kind=logo}
.jpg)
Ofte har man måttet grave rundt inne i hver app for å finne ut hva det faktisk koster. Eller parkere og gå helt inntil laderen for å lese prisen med veldig liten skrift.
Det har også vært ulike prismodeller: Noen har tatt betalt per kilowattime, andre for hvor lenge man står parkert. Atter andre har hatt kombinasjoner av disse to.
Burde grepet inn før
I etterpåklokskapens lys burde politikerne grepet inn for lenge siden.
Men hvem skulle trodd at en hel bransje skulle enes om å ikke tilby det kundene ville ha? Og dermed gjøre elbil – produktet de lever av – mindre attraktivt å eie og bruke?
I 2022 fikk Stortinget endelig nok, og vedtok et påbud om kortbetaling/tæpping på alle nye ladestasjoner. Alle partier unntatt Høyre og Frp stemte for.
Kortpåbudet gjaldt fra juli 2023. Men da TU gjorde en opptelling i fjor sommer – over et år etter påbudet – manglet 75 prosent av hurtigladerne kortterminal. Fortsatt er tallet 60 prosent.
Kinesiske BYD: Ny lynlader skal være like rask som du fyller bensin
Har frist ut året
Stortinget stilte nemlig ikke krav om ettermontering. Så til tross for grundig forvarsel om påbudet, står mange relativt nye ladere fortsatt uten kortterminaler.
Nå har bransjen frist til ut året. En ny opptelling TU har gjort, viser at flere av de store aktørene fortsatt har et stykke igjen:
- Under 500 av Teslas nesten 2300 ladepunkter tar bankkort. MER har ikke kommet halvveis på sine 1000 ladere.
- Eviny hadde ved forrige opptelling kortterminal på null av sine 1360 ladere. Nå har de krabbet opp på 8 prosent.
Evinys lade-sjef Odd Olaf Askeland har spådd at bare 10-20 prosent vil bruke kortbetaling. Han tror de fleste vil bruke app.
Her har ingen fasit ennå. I desember brukte 12,5 prosent av Recharges kunder kort, men de venter at andelen vil øke kraftig i år.
Kunne ha sluppet påbud
Selvsagt koster det penger å ettermontere kortterminaler. Bransjen har også hevdet at det var vanskelig å få kjøpt nye ladestasjoner med kortterminal.
Men trolig kunne de sluppet hele påbudet hvis de hadde vært mer kundevennlige i første omgang. Hvis de ikke hadde strittet imot alle åpne løsninger, ville det ikke vært noe poeng i å lobbyere for en kortpåbud.
Ikke ett selskap så sitt snitt til å tilby kortbetaling før de ble tvunget ved lov. Drop-in-kunder og frustrerte app-nektere er tydeligvis ikke attraktive.
Først i februar i år ble MER med i Eltons app og Ladeklubbens app/brikke. Eviny er fortsatt ikke med.
Bransjen bruker argumenter som at «du får ikke bruke Coop-appen på Rema». Det er for så vidt sant. Men du får betale med bankkort begge steder, og de har tydelig prising på hyllene.
Bytter ut bilen – Musk gjør at hun ikke vil kjøre Tesla
