Alle som har kjent på den litt svette følelsen det er å stå med kofferten og vente på å få slippe av Danskebåten etter to døgn om bord, tenker at det er lenge.
Men Maryann Bendiksen synes ikke det. Hun har en vaktordning der hun er 22 dager på båten og tre uker hjemme.
– Hva er det du blir lei av etter 22 dager ombord?
– Jeg blir ikke lei. Det kan bli litt slitsomt hvis det er konstant dårlig vær, men jobbmessig er det utrolig godt miljø på alle båtene, god stemning og flinke folk.
I fjor ble Bendiksen den første kvinnelige kapteinen på Hurtigruten. I april ble hun fast ansatt, og øverste leder på MS Spitsbergen, og ble omtalt av Lofotposten da hun fikk jobben etter 125 år med kun mannlige kapteiner.
Bendiksen er fra Reine i Lofoten, og har vokst opp med fjell, fjord og hav. I Hurtigruten startet hun som servitør i 2000, og vært både førstestyrmann og overstyrmann.
– For å nå opp til kaptein har jeg opparbeidet meg kunnskap gjennom mange år. Jeg har en bachelor i nautikk, og begynte å jobbe i 2005 hos Oddfjell kjemikalierederi.
– Er det en ettertraktet jobb?
– Ja, det er helt sikkert en ettertraktet jobb, sammenlignet med andre båter, som fraktebåter. Vi seiler i veldig spesielt landskap, langs kysten i trange farvann og med mange anløp per dag. Det er en utfordring med vær og vind.
Man opparbeider seg mye kunnskap når det gjelder båthåndtering og navigasjon.
– Må du til Bergen når du skal på jobb?
– Vi bytter alt etter hvor vi bor. Jeg bor i Bodø, og deler turnus med en som bor i Tromsø. Akkurat nå bytter vi i Tromsø. Vi pleier å bytte på hvem som skal fly, så etter et halvt år bytter vi i Bodø.
– Hva skjer når du kommer ombord i båten etter tre uker?
– Jeg har en liten handover med avløseren min og leser mailer. Jeg skal ikke på vakt før klokka sju om kvelden. Det er rett før anløp på Stamsund. Da har jeg det anløpet og ligger der en halvtime før vi går videre til Svolvær. Det er litt væravhengig om vi går videre inn i Trollfjorden. Om vinteren er Trollfjorden stengt på grunn av skredfare.
– Hva blir du stresset av i jobben?
– Jeg føler ikke at jeg lar meg lett stresse. Det er ikke stress i den forstand. I stressa situasjoner er da folk oftest gjør feil, når de ikke tenker klart.
– Hva er utfordrende?
– På vinterstid kan det være utfordrende når det er så dårlig vær at anløpene er stengt. Som regel vet vi om vi skal gå inn eller ikke, men båten har sine begrensninger og jeg har mine.
– Hva slags begrensninger har du?
– Hvis det er dårlig vær i havna og det er trangt tenker man på konsekvensene hvis man tar sjansen og det blir enda mer vind. Da er det ikke noen vei tilbake, da må man bare fullføre. I enkelte havner som Vardø, Berlevåg og Brønnøysund er det så trangt at velger du å gå inn, da er det ikke noen vei tilbake. Da må du fullføre.
– Hva kan skje hvis det blåser for mye?
– Vi går ikke inn hvis båten ikke har kraft nok til å jobbe imot kreftene i vinden. Hvis det plutselig blåser opp, kan båten treffe kaia eller få et kaistøt. Det er sånne ting man tar i betraktning. Men det er veldig sjelden at det skjer, og det har ikke skjedd meg.
– Hva gjør du når du er på jobb?
– Båten seiler på autopilot, og vi sitter og overvåker hvordan båten reagerer. I trange farvann styrer vi manuelt, for eksempel i Risøyrenna. Der er det trangt og grunt. Da reduserer vi farten og styrer for hånd.
– Er det et mannsdominert yrke?
– Det er det, men det er flere og flere jenter som kommer til, har jeg inntrykk av i hvert fall. Jeg jobber sammen med en kvinnelig førstestyrmann, og vi har hatt en kvinnelig motormann.
– Hvem er det som reiser med Hurtigruten?
– Det er en god miks. Nå på denne tiden av året, fram mot mars, er det mange fra asiatiske land. Men totalt sett er det nok flest tyskere. Det er folk fra hele verden, både Europa, USA, Australia og Asia. Det er veldig variert.
– Vil de snakke med kapteinen?
– Ja, de spør om forskjellige ting. Mange av dem jeg snakker med har jobbet på båt selv, vært kaptein før, noen har vært pilot, og noen har båter selv.
.jpg)
