De skulle feire 100 årsjubileum, men nå blir det gravøl i stedet. Bare halvannet år etter tidligere konkursbegjæring, trekker Hurum Papir inn årene.
I august stopper maskinene for godt, og 63 personer må finne seg ny jobb ved bedriften med «ni liv». Ved årsskiftet gikk en kjempekontrakt med Frankrike i vasken, og siden har det bare gått nedover.
Taper en mill. i måneden
Første kvartal i år lå produksjonen 20 prosent under det nødvendige og bedriften hadde et underskudd på 4,5 millioner kroner. Styret i Daimyo AS, som eier bedriften, kom til at videre produksjon med en million kroner i tap per måned ikke er forsvarlig.
– Vi har forsøkt alt for å redde fabrikken. Vi har finsiktet produksjonen vår og støvsuget både det norske og det europeiske markedet for å finne nye eiere uten å lykkes, sier bedriftsleder Hans Eide Arre til Drammens Tidende.
Investeringsbehovet til fabrikken blir anslått til mellom 15 og 20 milloner kroner. Nå satser ledelsen på styrt avvikling fram til august.
Skylden for nedleggelsen legger de på politikerne.
Lovet statlig innkjøp
Etter at bedriften gikk konkurs i 2002, deltok daværende miljøvernminister Børge Brende på gjenåpningen av fabrikken, som da het "Hurum Fabriker".
- Vårt bidrag til Hurum Fabriker er at vi nå varsler at vi vil øke innkjøpene at returpapir i årene framover, sa Brende den gang, ifølge NRK.
Men både gamle og de nye eierne av Hurum Papir føler seg lurt.
Prat
- Vi har ikke lykkes med vår miljøprofil. Politikerne har bare pratet og pratet. Utover det har de fått til fint lite. De lovede innkjøpene fra det offentlige har vi sett lite til, sier nylig tilsatt direktør Ivar Thun til Drammens-Tidende.
Thun tok over for bare vel en måned siden, og ble først etter hvert klar over hvor dårlig stilt bedriften egentlig var.
I går klokken 14, kom beskjeden som et sjokk på de ansatte. Mange hadde håpet på at det gikk an å redusere produksjonen, og antall ansatte fra 63 til 39.
- Dette betyr slutten for det meste av denne typen produksjon her til lands, og forteller vel egentlig hvor mye verdt denne miljøsatsingen har vært. Her var alt lagt til rette både på energisiden og produksjon, men det var likevel ikke nok, sier hovedtillitsvalgt Vidar Israelson til avisen.
