BYGG

Huseiere sitter igjen med regning på flere hundre tusen etter byggeskandale. Forsikringsselskapene nekter å betale

Advokat mener at fersk dom gir nytt håp.

En del av beboerne i denne rekkehusbebyggelsen i Tjørring i Danmark ble nektet erstatning av forsikringsselskapene sine, selv om husene hadde fuktabsorberende MgO-plater i fasaden. En ny voldgiftskjennelse gjennomhuller nå argumentene til forsikringsselskapene. Foto: Orla Nautrup, Dansk Bygningsundersøgelse
En del av beboerne i denne rekkehusbebyggelsen i Tjørring i Danmark ble nektet erstatning av forsikringsselskapene sine, selv om husene hadde fuktabsorberende MgO-plater i fasaden. En ny voldgiftskjennelse gjennomhuller nå argumentene til forsikringsselskapene. Foto: Orla Nautrup, Dansk Bygningsundersøgelse
Ulrik Andersen, ing.dk
27. juni 2017 - 05:30

Flere forsikringsselskaper har nektet å betale erstatning til danske huseiere som har hus med fuktabsorberende vindsperreplater i fasaden. Men en ny voldgiftsavgjørelse gjennomhuller forsikringsselskapenes argumenter, mener advokat.

– Det er vår oppfatning at det er snakk om en såkalt utviklingsskade, og i våre forsikringsbetingelser, som er tatt rett fra lovreglene om husforsikring om byggeskadeforsikring, finnes det en unntaksbestemmelse for nettopp denne typen skader.

Slik lød forklaringen i juni i fjor fra Flemming A. Meyendorff, som er administrerende direktør i forsikringsselskapet Caplloyd, da Jyllands-Posten spurte hvorfor selskapet ikke ville dekke kundenes utgifter for at få fjernet fuktsugende MgO-plater fra husene sine.

Nektet erstatning

En utviklingsskade er betegnelsen for en skade som «skyldes skadevoldende egenskaper ved et produkt eller en konstruksjon, som det på grunnlag av den vitenskapelige og tekniske viten på det tidspunktet da produktet ble benyttet, eller konstruksjonen ble utført, ikke var mulig å oppdage», som det står i den danske loven om byggeskadeforsikring.

Caplloyd var ikke det eneste selskapet som brukte denne forklaringen for å nekte forsikringskundene erstatning. Det samme gjorde for eksempel Tryg, mens andre selskaper – som Frida Forsikring – betalte uten protester.

For de enkelte kundene innebar det at de kunne ende opp med å sitte med en regning på flere hundre tusen kroner hvis de var så uheldige at de for eksempel hadde et hus med en oppmurt skallmur som måtte rives ned før platene kunne fjernes. Og deretter måtte den mures opp igjen.

Voldgiftsrett: Ikke utviklingsskade

«Voldgiftsretten slår fast at de anvendte MgO-platene var uegnede til å anvendes i det danske klimaet som vindsperreplater. Voldgiftsretten legger til grunn at de egenskapene som gjorde dem uegnede til bruken, kunne ha blitt konstatert i 2010 ved bruk av datidens kjente undersøkelsesmetoder. Derfor er det ikke snakk om en utviklingsskade,» heter det i en gjennomgang av den ikke offentliggjorte kjennelsen som den danske Byggeskadefonden har skrevet.

– Det er virkelig interessant. Jeg har hatt flere saker for boligeiere der forsikringsselskapene har avvist dekning med henvisning til at det var snakk om en utviklingsskade. Men det er det ifølge nemden altså ikke, sier advokat Simon Heising hos Nexus Advokater, som er spesialist og underviser i foretaksrett og forsikringsrett.

Derfor antar han nå at forsikringsselskapene vil få mange henvendelser fra lettede boligeiere de kommende dagene.

Forsikringsselskapene kan fremdeles nekte

Men boligeierne bør kanskje ha beina på jorda en liten stund til. Det er nemlig ikke sikkert at forsikringsselskapene bare vil legge seg flate for dette. Den nylig avgjorte saken dreier seg nemlig om et av de første byggeprosjektene der det ble brukt MgO-plater.

Noen få år senere hadde nemlig den lave prisen og den enkle bearbeidelsen til MgO-platene gjort dem til den foretrukne vindsperreplaten. Og bruken var omtalt i informasjonsmateriale fra danske Træinformation og i Byg-erfa-blader, som beskriver «byggbare løsninger til nybygg og bygningsfornyelse – så svikt og skader forebygges eller utbedres mest hensiktsmessig», som det står på Byg-erfa-fondets nettside. Begge bladene kom ut i 2013.

Derfor har forsikringsselskapene argumentert med at bruken av MgO-plater var god byggeskikk på det daværende tidspunktet.

– Dissekerer man dommen, er det fremdeles en lang rekke uavklarte forhold, og det blir interessant å se hva voldgiftsdommerne sier når det kommer saker om bygg som er oppført senere i perioden.

Men umiddelbart tror Simon Heising at det blir vrient å argumentere for at det var snakk om en utviklingsskade.

– Når dommerne mener at man kunne ha konstatert at platene var uegnede i 2010, ville man jo også ha vært i stand til det i 2011, 2012, 2013 2014 og 2015.

Benytter norsk ekspertise: Snart får verden flytende byer

Forlik kommer til å bli dyrt

Men for noen boligeiere kommer avgjørelsen for sent.

– Noen boligeiere har ikke kunnet vente på at voldgiftsretten ble ferdige med å behandle saken. De har sittet med boliger hvor skadene allerede hadde begynt å spre seg, og de var nødt til å handle raskt. Så de har inngått forlik med entreprenøren og eventuelle andre parter, og betalt en del av reparasjonen selv. Denne typen saker har jeg hatt flere av.

Ingen vet hvor mange forsikringssaker det er snakk om. Men i 2016 viste en ringerunde som Jyllands-Posten foretok, at seks av de største forsikringsselskapene på den tiden totalt hadde 65 saker om byggeskadeforsikring vedrørende MgO-plater.

Saken ble først publisert på Ingeniøren.dk

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.