Askjer mener at nordmenn flest rett og slett ikke er villige til å betale for energivennlige boliger.
– Det er ikke noe jeg tror. Vi har gjort noen slike prosjekter og den store gruppen norske boligkjøpere er ikke interessert, sier direktøren, som ikke er uenig i at dette er den rette veien å gå.
– Men måten og tempoet er vi ikke fornøyd med. Forskriftene blir for detaljerte, det gir en kostnadsside som det ikke er så greit å få dekket inn, sier adm. direktør i Byggholt Thor Olaf Askjer.
Også Selvaagbygg frykter investeringskostnadene for å nå målene.
– Vi har regnet ut av de blir omtrent dobbelt så høye som forutsatt i forslaget, sier Linn Terese Bakke, kunnskapsforvalter hos Selvaagbygg.
Dyrere enn forutsatt
– Selvaagbygg mener at kravene til ventilasjon og dagslys burde vært studert nøye fordi det henger sammen med kravene til energi, sier Bakke.
– Vi har sett mest på blokkleiligheter og tror at rammekravet på 110 kWh/m 2/år er satt for lavt og foreslår 130 kWh som er mer realistisk.
Selvaagbygg er også kritisk til kravene til U-verdi i vegg. Selskapet peker på at gevinsten ved å øke isolasjonstykkelsen blir helt marginal når tykkelsen passerer 250 mm.
I tettere hus med mer isolasjon frykter også Bakke at faren for fuktskader kan øke. – Ja, vi synes ikke de bygningsfysiske konsekvensene er godt nok utredet på forhånd.
Hun får støtte fra Rådgivende Ingeniørers Forening som advarer mot fuktskader og dårlig innemiljø som følge av tettere hus.
– Det er flere forslag her vi ikke kjenner konsekvensene av, advarer Siri Legernes, adm.dir i Rådgivende Ingeniørers Forening, RIF. Mens RIF fortsatt finpusser sine synspunkter sier Legernes at det er riktig å stramme inn kravene. – Men noen av dem er for strenge. Mye av dette blir vanskelig å få til i mindre boliger mens det vil gå lettere i rekkehus og blokkleiligheter.
Mangler løsninger
Sintef Byggforsk er derimot fornøyd med at den nye forskriften vil belønne langsiktige passive tiltak. – Rett og slett gjøre bygningskroppen bedre, sier stedfortredende direktør Terje Jacobsen.
Jacobsen peker på at for noen byggemåter, for eksempel murverk, finnes det i dag ikke løsninger som tilfredsstiller de nye forskriftene.
Dernest er Sintef spørrende til hvordan forskriftene vil virke for omfattende rehabilitering av eldre bygg.
.png){kind=logo}
– Vi lurer på om dette er gjennomtenkt. Så ser vi et behov for oppfølgende kontroll, det er det ikke lagt opp til, sier Jacobsen.
Strengere enn i Sverige
I Sverige er kravene i dag maksimalt 110 kWh/m 2/år for småhus. Likevel er det foreslåtte norske kravet på 125 strengere.
– Ja, de er nok noe strengere, men de er svært vanskelige å sammenlikne, sier overingeniør Gunnar Grini i Statens Bygningstekniske Etat. En årsak er blant annet at den svenske forskriften kun sier hvor mye energi som kan trekkes fra nettet til oppvarming. Annet forbruk er ikke inkludert. Mens i Norge sier forskriften hva boligen faktisk skal bruke av energi til oppvarming, lys og elektriske apparater.
De politiske føringene mot andre energikilder enn elektrisitet er kommer tydeligere frem i de svenske forskriftene. Et hus som kun skal varmes med strøm får ikke trekke mer enn 55 kWh/m 2/år. – Så er også svenskene kommet lenger enn oss når det gjelder å bruke andre energikilder enn strøm, fastslår Grini.
Skjerper kravene
Også i Sverige vil kravene bli skjerpet. – Vi arbeider med forslag til nye krav. I forarbeidene vi har mottatt, er det foreslått 90 kWh som maksimalgrense, forteller expert Peter Johansson i Boverket.
Også svensk byggenæring synes at kravene er for strenge. – Men vi får også mye kritikk fra dem som mener det burde være langt strengere, med mot 50 kWh, påpeker Johansson.
