Hvilke kriterier har mest å si for å kunne bygge best mulig veier?
Inge Hoff: Gode veier gir sikker og effektiv transport til trafikantene for så lite penger til investering og drift som mulig, og med så liten miljøbelastning som mulig. Budsjettmidlene til veier har økt og ser ut til å fortsette å øke, men fortsatt vil ikke alle kunne tilbys veier av topp standard.
Det er en rekke politiske prioriteringer om hvilke deler av landet som skal prioriteres som jeg ikke går inn på her. Norsk veibygging har vært preget av at vi i for stor grad forsøker å bygge og rehabilitere så billig som mulig.
På denne måten har vi strukket oss så langt som mulig innenfor budsjettene, men har nok fått lavere standard enn vi ville fått med en mer langsiktig tenkning.
Vegvesenet skulle spare og valgte spansk: Vegvesenet skulle spare og valgte spansk. Prosjektet ble et mareritt
Hvor ofte bør asfalt byttes ut?
IH: Asfalt bør byttes ut når den har fått så store spor og ujevnheter at det blir ubehagelig og farlig å kjøre på den, eller når den er så oppsprukket at nedbrytningen av veien blir uakseptabel rask.
For norske veier med mye trafikk er det som regel sporutviklingen som utløser behovet for gjøre noe med asfalten. Sporene fylles med vann og utgjør en risiko for vannplaning når de blir dype nok, og det er dessuten vanskelig å fjerne snø og is på en god måte fra veier med dype spor.
Så lenge budsjettene ikke strekker til for å vedlikeholde alle veier som ikke lenger oppfyller kravene, blir det et stort puslespill å velge de strekningene der en får mest mulig igjen for asfaltpengene. Det vil dessverre bety at noen asfaltdekker må ligge lenger enn det som rent teknisk er optimalt.
Har du forklaringen? Forskere klør seg i hodet over mystisk kumlokk-fenomen
Hva betegner godt og dårlig veiunderlag?
IH: Grunnforholdene i Norge er svært varierte – fra svake leirer til telefarlig silt og solide morenemasser. Stort sett er det mulig, men noen ganger dyrt, å bygge veier uansett hvilke grunnforhold en treffer langs linjen.
De store problemene får vi når vi ikke undersøker godt nok på forhånd, slik at byggemetode og konstruksjon ikke er tilpasset de faktiske forholdene. Vi har tidligere tatt for lett på problemet med telehiv.
Dette viser seg på seinvinteren for mange gamle veier, men noen kalde vintre for noen få år siden viste at også nye veier kan få teleproblemer. Ved NTNU har vi nettopp startet et større forsknings- prosjekt for å skaffe et grunnlag for å bedre byggemetodene på dette området.
Norgesaktuell: Verdens første rørbru kan stå ferdig i 2025
Hvor mye har temperaturforskjeller å si for veistandarden?
IH: Asfalt er et materiale som er følsomt for temperatur. Både den elastiske stivheten og motstanden mot permanente deformasjoner varierer mye gjennom året. Spennet i temperatur som asfalten skal klare er ekstra stort i Norge.
På en fin sommerdag kan asfalten raskt bli 50 grader og faren er stor for at det danner seg deformasjoner og spor. Om vinteren blir asfalten nesten like kald som lufttemperaturen, og det er stor fare for oppsprekking.
Det store spennet i temperatur gjør at vi i større grad burde bruke polymermodifiserte bindemidler som gir gode egenskaper i begge ender av skalaen også for veier med mindre trafikk.
Les også: Skanska mener italienere fikk særbehandling i milliard-anbud
Hvordan sikre lang levetid for veidekkene?
IH: Vi burde ta oss råd til å gjøre tiltakene mer ordentlig når vi gjør noe. For en ny vei eller større rehabilitering koster det forholdsvis lite å øke veibredden og legge inn litt tykkere lag og spandere litt ekstra på materialkvalitet når en likevel har utstyret på stedet.
Det er trolig også mye å hente på å gi entreprenørene større insitament for å utvikle asfalttyper som kan leve lenge og for å få enda bedre kvalitetskontroll ved utførelsen. Kompetanse på alle nivå er nødvendig for å nå målet om dekker med lang levetid.
Det gjelder alt fra gode forskere som kan utvikle materialer til gode asfaltlag som kan gjennomføre selve asfaltleggingen.
Ny rapport: Ny rapport: Bensinprisene må øke med 50 prosent om man skal få ned utslippene
