Sunk cost fallacy beskriver menneskenes tendens til å fullføre det vi har investert penger, tid og krefter i, selv når det er dumt. For eksempel å spise opp dyr restaurantmat selv om man er mett, bare fordi den er dyr.
Dette er en vanlig psykologisk barriere. Men den biter ikke på Senterparti-folk, som gjerne splitter opp fylker man nettopp har brukt milliarder på å slå sammen.
Nå vil de reversere elektrifiseringen på Melkøya, til tross for at rundt 30 prosent av 16 milliarders-prosjektet er fullført, ifølge Equinor.
Kan ikke garantere drift
Det lukter søksmål lang vei. Og vi snakker større summer enn både fylkesoppsplitting og lensmannskontor.
I Halden lages det kabler, i Mo i Rana smeltes det stål og i Flekkefjord bygges det dampkjeler. Alle kontrakter er tildelt, og 1100 mennesker er i gang med å elektrifisere LNG-anlegget på Melkøya.
Mer dramatisk for Hammerfest er det at Equinor kan ikke garantere drift av Melkøya etter 2030 uten dette prosjektet. Det handler nemlig om mer enn å kutte utslipp. Equinor skal også sette inn en ny kompressor for å holde produksjonen oppe når trykket i reservoarene synker.
Melkøya: Fem partier har lagt frem fem ulike løsninger
Ikke så låst som det ser ut
Å stanse prosjektet nå, vil sette hele Melkøya-anlegget i spill. Likevel melder mediene om at det er flertall på Stortinget for å stanse prosjektet.
Energidepartementet sier at norsk rett gir svært begrenset mulighet til å trekke tilbake vedtaket når utbyggingen har startet.
Det kan se ut som en låst situasjon. Men her må man se på de tekniske forskjellene i det partiene sier:
Det er uklart om noen faktisk vil kreve stans i elektrifiseringen, og i stedet kreve CO2-fangst fra gassturbinene inne på selve anlegget.
Stanse Melkøya, eller stanse vindkraft?
En annen løsning er å la elektrifiseringen fortsette, men kreve et nytt gasskraftverk med CO2-fangst et sted i nærheten. Det erstatter ikke elektrifisering – men det erstatter de omstridte vindkraftplanene i Finnmark.
Det er dette Venstre, KrF og SV snakker om, når de sier CO2-fangst.
Rødt vil derimot frata Equinor reservasjonen i kraftnettet, og tvinge dem til å kutte utslipp «på andre måter». De nevner CO2-fangst, men er ikke kategoriske. Det viktigste er at Equinor skal betale.
Frp vil bare la utslippene fortsette. Det kan høres industrivennlig ut, men vil koste Equinor dyrt: Elektrifisering av Melkøya er nemlig nedbetalt på to år fordi Equinor regner med å spare over 31 milliarder i klimakvoter og CO2-avgift.
MDG vil på sin side stenge ned hele Melkøya.
Aker skrinlegger og utsetter sine hydrogenprosjekter
Tre ganger så dyrt, ifølge Equinor
Så hva vil egentlig Senterpartiet? Trygve Slagsvold Vedum har sagt at Sp vil stanse elektrifiseringen, og i Politisk kvarter minnet han om at Melkøya er en del av EUs kvotesystem. Det kunne tolkes som Sp stemme med Frp og la utslippene fortsette.
Tirsdag kom de skriftlige forslagene. Der ber Sp om stans i både elektrifisering og vindkraftsøknader.
Men Sp krever også at Equinor kutter utslippene sine på andre måter, og at de utreder karbonfangst – igjen.
Det har nemlig blitt utredet før. Equinors sier at karbonfangst vil koste 37 milliarder kroner: tre ganger så mye som elektrifisering.
For sent for CO2-fangst
Likevel finnes det argumenter for at Equinor burde gjort CO2-fangst på anleggets gassturbiner:
- Det ville krevd mindre strøm
- Man hadde fått testet ny teknologi
- Det er allerede CO2-lagring på Snøhvit-feltet.
- Det være satt av plass til renseanlegg for CO2 på Melkøya, ifølge stortingsvedtaket og Equinors egen konsekvensutredning.
Men i likhet med oppsplitting av fylker og gjenåpning av domstoler, er the sunk cost fallacy en riktig ryggmargsrefleks her:
Elektrifiseringen har rett og slett kommet for langt.
Dyrt å være tøff
Mange i Finnmark er redde for at Melkøya skal tappe Finnmark for kraft og gi høye strømpriser og flere vindmøller.
Sps stortingsrepresentant fra Finnmark har sagt at han heller vil legge ned Melkøya enn å gi den strøm.
Det er artigere å drømme om nye arbeidsplasser enn å ta vare på dem man har. Særlig hvis de ligger i nabokommunen.
Også politikerne på Stortinget vil gjerne si at de vil «stanse elektrifiseringen». I realiteten kan finne sammen om et eksternt gasskraftverk, og pudre vedtaket med ord som dekker over at elektrifiseringen fortsetter.
Eller de kan stå knallhardt på sine egne forslag, uten å få flertall. Det ville vært det beste.
13 milliarder bundet opp: Dette har Equinor gjort så langt
