ENERGI:Det er lenge siden Adam Smith utformet sine økonomiske teorier, som nå kalles klassiske og er ideologiske bærebjelker for den moderne markedsøkonomien. I moderne økonomi er det én vare, jordolje, som både er særlig viktig og har prisdannelse som tilsynelatende avviker fra Smiths teori om det. Hvorfor?
Verdensmarkedet for jordoljeprodukter har tilbudskurve og etterspørselskurve, som danner et kryss som angir markedsbalanse og «riktig» pris. For disse varene er nok begge kurvene relativt bratte. Da vil forskyvning av tilbudskurven til venstre og etterspørselskurven til høyre gi betydelige prisøkninger hver for seg og stort prishopp til sammen, slik vi har sett det siste året. Dette prishoppet er altså i samsvar med Smiths teori om prisdannelse.
Jordolje er en lagerressurs som det allerede er tatt ut mye av, og som heretter bør forvaltes såpass restriktivt at litt av den kan vare lenge. Derfor bør oljeprisen være såpass høy at det blir omlegging fra olje til fornybare energiressurser, i den grad det kan gjøres til overkommelige kostnader. Det er nok også nødvendig å erstatte bruk av jordolje med bruk av andre lagerressurser som kull, uran og thorium, som det er større mengder av målt som energi. Dette fordi verden fortsatt er under industrialisering, og fordi folkemengden fortsatt øker.
I Brasil ble det stor omlegging fra jordolje til en fornybar energiressurs, allerede da oljen var dyr for ca. 30 år siden: Bilbensin basert på bare jordolje ble da erstattet med et blandingsdrivstoff, som har stor andel etanolsprit basert på sukkerrør. USA har reagert på oljeprisøkningen det siste året med å inngå avtale med Brasil om flerdobling av etanolproduksjonen der, for leveranse til USA. Dette vil nok føre til at mye av regnskogen i Amazonasområdet må vike for mange store sukkerrørplantasjer. Det er en pris som må betales, for å bli mindre avhengig av jordolje.
Det er også en annen viktig omlegging på gang: Etter en del prøving av og feiling med «rene» elektriske biler, satser nå flere bilfabrikanter mye på plug-in hybridbiler. De skal kunne fungere som «rene» elektriske biler i bystrøk, og bruke flytende drivstoff bare på lengre turer. En økende andel av befolkningen bor i og kjører mye i byområder, så det er rimelig å regne med at drivstoffbehovet kan halveres med omlegging til slike biler. Hvis det dessuten blandes inn 60 prosent etanol i jordoljebasert bensin, vil behovet for oljebasert drivstoff til biler reduseres til bare 20 prosent av det nåværende!
Omlegging som her antydet vil uansett ta noe tid. Den bør komme i gang snart og fortsette uten avbrudd, for å bremse etterspørselen etter jordoljeprodukter såpass mye at det ikke blir nye store prishopp. Riktig oljepris er altså såpass høy at utviklingen styres bort fra dagens avhengighet av denne begrensede lagerressursen, og over til mer bærekraftig energi av ymse slag. Dette vil også begrense CO 2-utslippene, i den grad det blir omlegging fra fossil til annen energi. Lavenergisamfunn – med energibehov som dekkes med bruk av nesten bare sol og vind – er nok mer utopi enn realisme.
Jo Heringstad
