Bård Egil Eilertsen erfarte nettopp det da han som gruppeleder i Kongsberg Maritimes subseadivisjon sa opp jobben for å flytte fra Tønsberg til Steinkjer i fjor sommer. Eilertsen har en utdanning og jobberfaring som skulle tilsi at han var ettertraktet på arbeidsmarkedet. Det trodde han selv også – inntil han begynte å søke på nye jobber.
Eilertsen har en master i elektronikk eller elektronisk systemdesign som det heter nå – fra NTNU i 2012.
– Jeg er nysgjerrig og begynte å studere elektronikk fordi det er noe vi omgir oss med overalt. Og jeg fikk jobb i Atmel i Trondheim før jeg var ferdig med masteren, forteller 31-åringen som opprinnelig kommer fra Fauske.
Etter to år flyttet Eilertsen til Tønsberg for å jobbe i Eltek. Etter fire år der ble han oppringt av Kongsberg Maritime og spurt om å bli gruppeleder i subseadivisjonen.
– Jeg så det som en spennende utfordring. Selskapet hadde vært gjennom en omorganisering rett før jeg begynte. Alle tekniske ressurser hadde blitt samlet i en avdeling. Jeg ledet analog-gruppa som jobber med utvikling av utstyr for å kartlegge havbunnen, ultralyd, ekkolodd og sonarer.
Verdensmestre
Eilertsen trivdes godt, men legger heller ikke skjul på at det var utfordringer ved en slik organisering. Mange som tidligere hadde jobbet andre steder, skulle samles og lære seg å jobbe sammen.
– For å si det litt enkelt – vi samlet et team av verdensmestere i stedet for å etablere verdens beste team. Hvis man ikke bruker samme verktøy og programvare, får man ikke ut potensialet til teamet. De som er vant med å tegne egne skjemaer og jobbe alene, vil gjerne fortsette med det. Så noe av oppgaven min var å lage rutiner for teknisk gjennomgang og samarbeid.
Eilertsen understreker at han trivdes godt og gjerne kunne fortsatt i Kongsberg Maritime om det som skjedde etter to år ikke hadde skjedd. Da fikk han og kona tvillinger. To gutter som krevde mye oppmerksomhet.
– Kona er fra Steinkjer og vi bestemte oss for å flytte dit for å komme nærmere besteforeldre. Hun er lærer og fikk jobb med en gang, mens jeg gikk ut i pappaperm i sju måneder etter at vi hadde flyttet i fjor sommer. Min karrierefilosofi har alltid vært at mulighetene vil by seg om du ofte sier ja og gjør en god jobb der du er. Som leder mener jeg det å gi et klapp på skulderen er et synlig godt tegn på at noen gjør en god jobb. Ja, jeg regnet rett og slett med at det ville ordne seg med ny jobb for meg også.
Men det gjorde det ikke. Eilertsen tenkte at han raskt ville finne seg en ny jobb. Han visste at jobbtilbudene med hans bakgrunn var større i Trondheim enn i Steinkjer, men han ville helst slippe å sitte tre timer i bil hver dag, ikke minst med tanke på å følge opp tvillingene.
Åpnet dører
– Jeg søkte veldig aktivt. Fant fram til kontaktpersoner som jeg visste kunne ta en beslutning og inviterte meg selv på jobbintervjuer i Steinkjer, Levanger og Verdal. Det var tidvis svært demotiverende. Jeg opplevde nederlag etter nederlag til tross for at jeg i mitt hode mener jeg har en evne til å lære meg nye ting. Det er faktisk noe som er veldig bra med utdanningen fra NTNU at vi lærer å lære nye ting.
For eksempel trodde Eilertsen at hans utdanning og erfaring måtte være relevant for kraftselskaper, men heller ikke der fikk han napp. Så – via en bekjent og da det nærmet seg slutten på pappapermen – fikk han et tilbud om jobb innen elektronikk i Trondheim.
– Det var rett før jul, og jeg ble så glad. Det gjensto bare å avklare noen detaljer. Kona og jeg var enige om at jeg skulle pendle en stund og flytte etter hvert. Men så – rett over jul – får jeg plutselig beskjed om at de ikke kom til å ansette noen i den stillingen likevel. Da ble jeg helt knust. Jeg måtte virkelig gå inn i meg selv og tenke gjennom hva jeg skulle gjøre.
Bård Egil Eilertsen gikk også inn døra til Smart Media i Steinkjer for å stille spørsmål om en jobb de hadde utlyst. Det var en mandag. Tirsdag var han på intervju, onsdag på andre gangs intervju og dagen etter var han ansatt. Det gikk fort. Heldigvis, tenker Eilertsen i dag.
– Jeg begynte i slutten av februar, bare et par uker før hele landet ble nedstengt. Og da regjeringen gjorde det 12. mars, brukte vi bare en dag på å omstille oss. Vi har faktisk ansatt en ny hver måned siden mars og er nå 35 ansatte. Selv om bedriften er 15 år, er det en ung stab som er glad i å si ja til ideer, forteller Eilertsen.
Karriereskifter
Det er ikke kjernefag-kompetanse innen elektronikk han får utløp for i Smart Media – dette er en it-bedrift som lager webapplikasjoner og digitale løsninger for bedrifter som f.eks. Tensio – det nye nettselskapet for NTE, Trønderenergi og KLP.
– Det var et karriereskifte for min del, og jeg har klart å overbevise meg selv om at det var et riktig valg. Etter så mange år i laboratorier, var dette noe nytt og spennende.
Om du får nei fra ti stykker, men ja fra én, kan det bety alt
– Hva slags råd vil du gi til sivilingeniører som plutselig blir arbeidsledige?
– Jeg sier som Solan Gundersen, om du blir kastet ut en plass, skal du ikke være redd for å gå inn en annen plass. Jeg har stor forståelse for at livet uten jobb en periode føles som en tung motbakke, men husk: Du trenger bare en sjanse fra en person. Om du får nei fra ti stykker, men ja fra én, kan det bety alt.
– Og hva kan bedriftsledere bli flinkere til?
– De må tørre mer, prøve folk som kanskje har en annen kompetanse enn de andre. Selv i en ingeniørbedrift kan en litt annerledes bakgrunn bare være positivt. Jeg er sivilingeniør, men da en arbeidsgiver fikk høre at jeg ikke hadde fagbrev, ristet vedkommende bare på hodet og sa at det ikke var aktuelt å ansette meg. Nordtrøndere er gjerne ganske trauste og lite endringsvillige, de vil helst gjøre som man har gjort før, sier Eilertsen som allerede har avansert internt.
– Jeg begynte som teknisk prosjektleder og nå er jeg gruppeleder for teknologi i selskapet.
