Det er imidlertid på sin plass å påpeke et par feil i artikkelen. For det første gjelder det kostnaden for vindkraft (eller kraftpris som TU feilaktig kaller det).
Det står at denne ligger på 40 øre/kWh, alt inklusive. Dersom dette skal forstås som den samfunnsøkonomiske kostnaden for vindkraft, så er den lavere på gode steder i Norge. Jeg vil her benytte Havøygavlen som eksempel. Totale investeringer har utgjort 310 mill. kr. Dette rimer godt med håndregelen om at vindkraft koster i størrelsesorden 8 mill./MW. Parken på Havøygavlen har en installert effekt på 40 MW, denne håndregelen gir da 320 mill. kr. Parken skal produsere 120 GWh/år. Med 8 prosent realrente og 20 års levetid gir det årlige kapitalkostnader på 26 øre/kWh. Hvor store driftskostnadene blir, gjenstår å se. Det er imidlertid normalt å budsjettere med 5 øre/kWh. Vi ender da opp med 31 øre/kWh.
Det er jo også interessant å merke seg at ifølge TU koster gasskraft om lag halvparten av det kraft fra vindturbiner koster. Allikevel er det ikke bygget gasskraftverk selv om det ble gitt konsesjon for mange år siden.
Kostnaden for elektrisitet fra vindkraft er meget avhengig av vindforholdene på det aktuelle stedet. En enkel håndregel sier at 1 prosent økning av årlig midlere vindhastighet gir 2 prosent mer produksjon. Mange steder langs kysten har god middelvind. Det er imidlertid ikke bare middelverdien som er viktig for produksjonen. Det er også viktig at stedet ikke har for mye høye vindhastigheter (stormer). Et vindkraftverk klarer ikke utnytte sterk vind fullt ut. Havøygavlen skal produsere 120 GWh fra 40 MW installasjon. Steder der man kan få 3000 brukstimer finnes det mange av i vårt langstrakte land.
TU skriver også at produksjonskostnadene har falt kraftig etter hvert som turbinene har økt i størrelse. Dette var riktig frem til ca. 1997. Mye tyder på at dette ikke gjelder utviklingen de siste tre-fem år (European Wind Energy Association). Størrelsen på vindturbiner har økt spesielt mye de siste fem årene. Rundt 1997 var de største kommersielt tilgjengelige vindturbinene på 750 kW. Om lag ett år senere gjorde de et sprang opp til 1500 kW. De siste årene har økningen vært mer jevn. Kostnaden har i disse fem årene falt relativt lite. Om kostnaden har falt fordi turbinene har blitt større eller på tross av at de har blitt større, er et annet spørsmål. Hvor store vindturbiner kan bli og hvilke fordeler og ulemper det har at de blir større, er en diskusjon jeg lar ligge inntil videre.
Lars Tallhaug
Daglig leder Kjeller Vindteknikk AS