.jpg){kind=small}
Hva om du kunne føle endringer i været direkte på kroppen? Hva om du kunne føle når noen du kjenner er i nærheten av deg?
I en masteroppgave omtalt av teknomagasinet Wired, utforsker Guri Venstad tekniske løsninger på disse spørsmålene.
Venstad tar en master i interaksjonsdesign ved Shool of Visual Arts i New York.
Les også: Nå skal du ha teknologien på kroppen
Føle informasjon
I dag mottar vi mesteparten av informasjonen vi konsumerer via skjermer. Hva skjer om vi tar deler av informasjonen vekk fra synsfeltet vårt? spør Venstad i oppgaven.
Hun undersøkte hvordan hudens evne til å føle trykk, temperatur og vibrasjon kan brukes til å motta informasjon.
– De ulike kategoriene av følesansen vår kalles haptikk, og det er et område som fortsatt er lite utforsket sammenlignet med andre sanser, men noe jeg tror vi vil se mye mer fokus på fremover, forteller Venstad til Teknisk Ukeblad.
Som et eksempel nevner hun utviklingen av små strømkretser som kan skape fornemmelser gjennom bittesmå vibrasjonsmotorer innen medisinsk forskning. En kirurg kan for eksempel tre disse over fingertuppene for å føle en pasients kroppsvev når det foretas robotiske operasjoner.
– Innovasjon på dette området baner vei for teknologi som kan integreres med våre daglige liv og gi oss nye sanseopplevelser, forteller hun.
Oppgaven er omtalt av den kjente amerikanske science fiction-forfatteren Bruce Sterling, som blogger for Wired.
Les også: Norges mest lovende teknologier
Klisterlapper på huden
Løsningen hennes er døpt Nuna, en slags plaster eller klisterlapp som festes på huden og som stimulerer hudens sanseevne. Lappene kommer i tre ulike utgaver, som bruker henholdsvis temperatur, vibrasjon og kontraksjon for å kommunisere.
– Hver av disse fornemmelsene har en skala som gjør at de kan representere et større spektrum. Temperatur kan for eksempel gå fra en kald fornemmelse til en varm, som kan benyttes til å fortelle deg avstanden til et sted eller brukes til å representere tid, forteller hun.
En iPhone app lar brukeren sette opp ulike oppskrifter for hva lappen skal kommunisere. Altså hva sansefornemmelsen lappen gi skal representere.
Føl regnværet
I oppgaven lagde hun flere scenarier. Et av dem var hvordan systemet kan brukes til å fornemme været, selv om man ikke kan se ut.
– I likhet med mange andre i New York jobbet jeg på et kontor uten vinduer forrige sommer og var helt isolert fra været ute. Ett av scenarioene ble derfor å bruke vibrasjon til å skape en fornemmelse av regn. Dette tillater en mer direkte måte å oppleve været på, samtidig som det er diskret i en møtesituasjon hvor man ikke ville brukt en telefon, forteller hun.
Et annet scenario er hvordan lappen kan gi en varm eller kald fornemmelse dersom noen man kjenner nærmer seg.
Les også: Lager pistol med 3D-printer
Tilbaketrukket teknologi
Venstad ønsket å skape et konsept der teknologien kan trekke seg mer tilbake, og samtidig der vi kan bruke et større repertoar av sanseevnene for å motta informasjon.
– Nuna representerer en mer subtil tilnærming til bruk av teknologi som jeg tror vi etterhvert vil se mer behov for, forteller hun.
Som en del av prosjektet snakket hun blant annet med flere synshemmede for å få bedre innsikt i hvordan de mottar sanseinntrykk taktilt, altså gjennom følesansen i stedet for visuelt.
Hun ble også inspirert av inuittene på Grønland som brukte taktile kart de hadde skåret ut i tre av østkysten på Grønland. Kartene var små nok til at de kunne ha de inne i vottene og kjenne topografien de med fingertuppene mens de padlet.
Laget prototyper
Masteroppgaven er ikke bare konseptuell. Hun lagde prototyper av lappene av komponenter som er hyllevare.
– For vibrasjon brukte jeg den minste typen vibrasjonsmotorer som er på markedet, og koblet de sammen til en flate slik at de kunne formidle ulike mønster jeg programmerte, forteller hun.
For å gi fornemmelser av kontraksjon brukte hun en formhukommelseslegering som ble støpt inn i silikon, slik at hun fikk en større flate til å trekke seg sammen.
Hun brukte også et lite varmeelement som hadde jevn temperaturstigning som kunne programmeres i lappen som skal gi en fornemmelse av temperaturendring.
Skal lappene bli så små som hun ønsker, trengs imidlertid mindre komponenter.
– For å få det smått nok og med den presisjonen jeg ønsker, ligger prosjektet et par år foran i tid, legger hun til.
Les også:
