Hva skjer med innhold du har lastet opp på nettet etter du dør? Det er et spørsmål det kan være lurt å ta stilling til.
Om vi oppfatter noe til å være langt frem i tid, har vi gjerne ikke noe hastverk med å gjøre forberedelser til det. Det eneste som er sikkert er at livet er uforutsigbart.
Det kan også tenkes at du kommer i en situasjon hvor du er varig ute av stand til å ta vare på deg selv. Hvem skal da bestemme hva som skjer med internettlivet ditt?
Om du har tenkt igjennom dette på forhånd, kan du sikre deg at for eksempel bilder du har lastet opp til nettjenester ikke går tapt, at e-postkontoen din slettes og at viktige dokumenter lagret i skyen blir håndtert.
Mange nettjenester, og spesielt de store som Google og Facebook, har rutiner knyttet til brukerens dødsfall.
Les også: Ny strømmetjeneste vil la deg leie film for 3 kroner
Pårørende må dokumentere at du er død
De fleste av oss har kontoer hos mange tjenester, og i utgangspunktet blir dine pårørende nødt til å ta kontakt med hver enkelt for å få slettet eller overta kontroll over brukerprofilen din.
Har du ikke gjort noe aktivt selv, vil dette i de fleste tilfeller bety at dine pårørende må sende inn dokumentasjon om din død til disse tjenestene. Alle tjenestene lar dessuten ikke andre hente ut data selv om du går bort.
Apple vil for eksempel slette alt fra din konto når du dør. Kontoen din er ikke overførbar. Dermed vil også filer i skylagringstjenesten iCloud slettes.
Om du selv gjør noen forberedelser kan du gjøre denne prosessen enklere for pårørende. Det er flere metoder å ta i bruk.
Les om: 8 morsomme ting du kan bruke Kartverkets data til
Skriv ned informasjonen og lagre den et trygt sted
Det første alternativet er at du skriver ned innloggingsinformasjon til tjenestene du bruker, hva du ønsker skal skje med de forskjellige, og oppbevarer instruksene sammen med et testament.
Ulempen med dette er at du potensielt må endre informasjonen om du bytter passord på tjenestene eller slikt.
Et annet alternativ er å benytte en passordhåndteringstjeneste som LastPass. Her kan alle passordene dine lagres, og du får tilgang til dem ved å dekryptere databasen med et hovedpassord. Da vil den som sitter med hovedpassordet ditt enkelt kunne håndtere alle dine nettkontoer.
Mange av passordtjenestene lar deg også lagre notater, slik at du kan legge til spesielle instrukser dersom det trengs.
Det er selvsagt lurt å endre dette hovedpassordet i passordtjenesten fra tid til annen. Da vil du helst slippe å oppdatere informasjonen du har skrevet ned.
Da er det smart å ta i bruk engangspassord, som kan brukes til å logge inn én gang. I LastPass kan du lage en liste med slike engangspassord som kan skrives ut og lagres et trygt sted.
Les mer: Slik får du ett passord på alle tjenester
Sett opp en «dødmannsknapp»
Et annet alternativ er å benytte nettjenestenes «dødmannsknapp».
Slike kan sende dine data til utvalgte personer, og slette kontoen din på dine vegne dersom du blir inaktiv en gitt periode.
Langt i fra alle slike tjenester har en slik funksjon, men Google og Facebook har dette.
Inaktiv Google-konto
Googles tjeneste heter «Inaktiv konto-kontroll». Den lar deg definere hvor lang tid det skal gå før du regnes som inaktiv, fra tre til 18 måneder.
Du vil få varsel pr SMS og e-post om at kontoen din er i ferd med å registreres som inaktiv en måned før perioden er over, slik at du kan stoppe utsending av informasjon.
Deretter legger du til e-postadresser til de kontaktene som skal varsles om at kontoen er inaktiv. Du bestemmer selv hvilken informasjon disse skal motta, og forfatte en tekst som skal sendes sammen med dataene.
Det kan være en idé å også legge ved informasjon som lar mottakeren få tilgang til andre kontoer i denne teksten.
Du kan også be om at Google-kontoen din slettes når inaktivitetsperioden din er over. Du kan motta påminnelser om at funksjonen er aktivert hver tredje måned om du ønsker det.
Google vet alt om deg: Google vet alt om deg: Slik kan du bruke det til noe fornuftig
Inaktiv Facebook-konto
Facebook tilbyr en såkalt minnekontoforvalter.
Den dårlige nyheten er at den i skrivende stund ikke er tilgjengelig i Norge – kun i USA.
Funksjonen lar deg peke ut andre personer som kan administrere Facebook-kontoen din på dine vegne. Disse vil imidlertid ikke kunne se dine private meldinger, eller endre på kontoen din.
En av dine nærmeste må på forhånd varsle dødsfallet ditt til Facebook før funksjonen blir tilgjengelig for dem. Facebook-siden din vil da gjøres om til en «til minne om»-side.
Minnekontoforvalteren vil kunne skrive på Facebook-veggen din, for eksempel for å annonsere tidspunkt for minnestund. De vil også kunne godta venneforespørsler, og endre profilbilde.
Funksjonen vil bli tilgjengelig i flere land etter hvert.
Facebook på mobilen?: Facebook på mobilen? Disse triksene gjør hverdagen din enklere
Egne tjenester som håndterer ditt dødsfall
Det finnes en del tjenester som kan sende informasjon om kontoene dine og hva du vil at skal skje med dem etter at du dør.
Disse vil kreve at du med jevne mellomrom bekrefter at du faktisk er i live.
Det har sine sider. For det første må du passe på å håndtere det. En endring i spamfilteret ditt kan potensielt være nok til at du går glipp av meldinger fra tjenesten og uforvarende varsler din død og gir fra deg alle passordene dine.
For det andre kan du ikke være sikker på at tjenesten ikke vil legges ned. En rekke slike tjenester har med tiden både endret navn og blitt solgt. Noen, som Mywebwill, er lagt ned i løpet av de siste årene.
Les også: Flere og flere ser serier gratis med Popcorn Time, men er det lovlig?
Deathswitch
En tjeneste som har holdt det gående siden 2006 er Deathswitch.com. Denne lar deg legge til en e-postmottaker, og sender av gårde en e-post med den informasjonen du legger igjen om du ikke besvarer henvendelser om å bekrefte at du er i live.
Når du slutter å svare vil e-posten sendes ut til valgte mottakere.
Tjenesten er gratis, men da får du bare sende e-post til én mottaker, og du kan ikke legge til vedlegg. Hoster du opp 20 dollar (ca 150 kroner) i året, kan du legge til ti mottakere pr e-post, sende inntil 30 meldinger, og sende vedlegg.
Det kan likevel være greit å vite at du kan gjøre stort sett det samme ved å ta i bruk Googles «Inaktiv konto-kontroll», unntatt å sende vedlegg.
Du bør antakeligvis også tenke gjennom at du bør gi mottakerne av e-post beskjed om dette på forhånd. Det er ikke vanskelig å se for seg at det kan være en opprivende opplevelse å motta en e-post med personlig informasjon fra deg etter at du har vært død noen måneder.
Les også: Tre GPS-apper du bør laste ned
