8. mars kårer Abelia og Oda Nettverk landets 50 beste teknologikvinner.
I en svært mannsdominert bransje, som stadig vokser, mener foreningen det er svært viktig å vise kvinner hvilke muligheter de har i bransjen, og å oppfordre til en bedre kjønnsfordeling enn hva bransjen har i dag.
– Kvinneandelen i IT-bransjen har vært stabilt lavt over flere år, ved å vise hvilke muligheter som finnes i bransjen håper vi på å kunne gjøre noe med det, sier administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli.
Kårer 50 vinnere
Det er så langt kommet inn i overkant av 250 nominasjoner, og det er fremdeles mulig å nominere kandidater frem til 24. februar.
Kandidatene må arbeide i privat næringsliv og jobbe med verdiskapende arbeidsoppgaver som salg eller produksjon.
– Man kan nominere kandidater innen tre ulike kategorier, og det vil kåres vinnere i alle kategoriene, forteller Haugli.
De tre kategoriene er fag, leder og grunder. Det skal kåres henholdsvis 30, 10 og 10 kandidater.
- IT-kvinner: Derfor har India så mange og Norge så få
Behov for mangfold
Kvinner utgjør i dag 24 prosent av de ansatte, og bare 16 prosent av lederne i den norske IKT-næringen.
Haugli mener kåringen kan være med på å få flere kvinner til å søke seg opp og frem i bransjen.
– Vi må bruke hele folket for å løse de store samfunnsutfordringene vi står ovenfor, og teknologi kommer til å være helt avgjørende for å få til det. Ved å ha denne kåringen ønsker vi å vise kvinnene at det er behov for et stort mangfold av mennesker i bransjen, sier han.
Abelias direktør for næringspolitikk, Hilde Widerøe Wibe, forteller at det foreløpig er en god bredde i kandidatene som er nominert, og at det er alt fra kjente navn med lang fartstid i bransjen til unge grundere og til de hardtarbeidende it-kvinnene som sikkert er kjent i egen bedrift, men ikke for omgivelsene.
– Noen navn går igjen, og så er det mange ukjente som er nettopp det vi ønsker å få fram og heie på. Juryen vil få en utfordrende jobb i å velge de 50 utkårede da det er svært mange sterke kandidater, sier hun.
I alle sektorer
Noe av det viktigste Haugli ønsker å få frem med kåringen er at å jobbe med teknologi ikke er det samme som å jobbe med support for data.
– Å jobbe med teknologi er egentlig ikke å jobbe med det man tenker på som teknologi, men å møte oppgaver som ligger i ulike sektorer. Det kan være alt fra å utvikle teknologi for fiskeoppdrett, klimateknologi eller omsorgsteknologi. Jeg tror kanskje mange har et bilde av IKT som administrative støttesystemer, sånn er det ikke lenger. Teknologien er i alt. Det må vi få frem for å tilknytte oss dyktige mennesker uavhengig av kjønn, sier han.
– Men hvorfor er det viktig med en egen kåring bare for kvinner? Er ikke det viktigste å finne den beste kandidaten til en lederstilling uavhengig av kjønn?
– Jo det er det. Uten tvil. Men ofte vil den beste være en kvinne, og vi har så få kvinner i så viktige samfunnssektor at vi må gjøre noe for å rekruttere flere, sier Haugli.
- Må inn i nye næringer: Om 20 år kan Norge ha 57.000 overflødige ingeniører
Vil vise frem kvinnene
Haugli er selv med i juryen, sammen med Berit Svendsen, konserndirektør for Skandinavia i Telenor, Kristine H. Næss, direktør for kundeopplevelser i Microsoft Norge og leder av nettverksgruppen i Oda-Nettverk
Jan Moberg, administrerende direktør og ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad og Anne Grethe Solberg i AFI.
Svendsen i Telenor, som selv er en erfaren og sentral leder, er svært glad for fokuset på kvinner i den mannsdominerte bransjen.
– For å klare dette trenger vi de beste talentene. Hvis vi ikke klarer å rekruttere kvinner til IT-yrker har vi feilet før vi har begynt på jobben. Det er helt fundamentalt at vi klarer å rekruttere flinke folk, både kvinner og menn, som brenner for å løse de vanskelige og spennende problemstillingene, sier hun.
Svendsen mener at det derfor er viktig med kåringer som trekker frem nettopp de lovende kvinnene i den norske IT-næringen.
– Vi må synliggjøre rollemodellene, hvilke miljøer som finnes og de møteplassene hvor vi har et reelt mangfold. Dette skal vi ikke gjøre bare fordi det er «riktig». Derimot skal vi gjøre det fordi IT-næringen har nøkkelen til å løse de store samfunnsutfordringene. Den nøkkelen klarer vi ikke vri om uten de flinkeste folka. Det er en illusjon at de beste hodene kun finnes blant halvparten av befolkningen, sier hun.
