I dag har vi stadig mer energikrevende apparater i hjemmene våre og stadig flere elbiler som skal lades. Utfordringen er at mye av forbruket skjer samtidig, og dette har negative konsekvenser for strømnettet.
Folk som er yrkesaktive og har elbil, pleier å lage mat og lade bilen når de kommer hjem. Hvis man ved hjelp av effekttariffer kan få folk til for eksempel å lade elbilen litt senere, kan behovet for å bygge ut mer strømnett reduseres, noe som har klare samfunnsmessige gevinster.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har foreslått ny forskrift for prising av nettleie, som nå er på høring med frist 25. mai. Her knyttes en større del av nettleien til effekt (Watt), det vil si hvor mye strøm man bruker på én gang. Det skal altså koste mer å bruke mye strøm samtidig, mens et jevnere forbruk skal bli økonomisk gunstigere. Kundene skal betale ut fra hvor mye nett som trengs for å levere deres strøm. Nettselskapet får samme inntekt som før.
Leverandører av styringssystemer og solceller hevder at vi vil få «åtte år med kaos i strømregningen» (Aksnes og Thorsheim, 3. mars) fordi innføring av ulike modeller for å beregne nettleie vil bli krevende å håndtere i praksis, men det gjelder ikke nødvendigvis for enkeltkunder.
Som samfunnsforskere ser vi et stort behov for mer kunnskap om husholdningene og bedriftene, for å sikre en god omlegging.
Jevnt forbruk er viktig
Strømnettet dimensjoneres for maksimalt forbruk, og et jevnt forbruk er bedre enn høye topper og lave bunner. Godt voksne lesere vil huske måleren med den røde pila fra 70- og 80-årene, som gjerne var montert på kjøkkenveggen. Måleren (‘wattmeter’) var knyttet til en slags effekttariff, hvor «overforbruk» var dyrere enn «normalt forbruk». Hensikten var å unngå at det lokale strømnettet skulle få problemer med å transportere strøm til kunden. Men den gangen hadde de fleste husholdningene ganske lik strømbruk: oppvarming av rom og varmtvann, samt elektriske apparater med begrenset strømuttak.
Folk bidrar i ulik grad til å skape behovet for å endre prisingssystemet for transport av strøm – og de har høyst forskjellige forutsetninger for å kunne flytte på strømbruken.
Vet vi nok om konsekvensene og mulighetene?
For å få til en endring i strømbruken på en rettferdig og effektiv måte, må vi vite mer om hvordan kostnader og goder fordeler seg mellom ulike typer strømkunder, og hvilke muligheter de har for å endre strømbruken sin i dag og i fremtiden.
Fordelingen er viktig ut fra et rettighetsperspektiv og må også sees i lys av at strøm ikke er en vare på linje med kaffe og sukker. Alle trenger strøm for å kunne opprettholde et godt liv.
Folk bidrar i ulik grad til å skape behovet for å endre prisingssystemet for transport av strøm – og de har høyst forskjellige forutsetninger for å kunne flytte på strømbruken. Med ny effekttariff vil en minstepensjonist i et trekkfullt hus og en Tesla-eier som liker å teste ut ny teknologi begge betale ut fra hvor mye strømnett de trenger, men de vil trolig stille svært ulikt med hensyn til kjennskap og tilgang til relativt kostbare styringssystemer.
Kan det nye prisingssystemet fange opp slike sosiale forskjeller?
Tre anbefalinger
Vi vil peke på tre forhold som er viktige for å få til en god overgang til effekttariffer.
- Informasjonen må være forståelig
Det er svært viktig at informasjon om strømbruk og effektuttak formidles på en tydelig og forståelig måte. Vi vet at synlig og lettfattelig informasjon er viktig, slik for eksempel det gamle wattmeteret var. Det er ofte nødvendig for at flere kan forholde seg til det kompliserte samspillet mellom effekt- og energiforbruk. Vi må vite mer om hvordan ulike typer strømkunder kan informeres om sin strømbruk.
- Eksisterende ulikhet må ikke forsterkes
Ulike boformer påvirker om man selv kan bestemme seg for å installere varmepumpe eller solpanel eller kjøre vaskemaskiner på kveldstid. Geografi og typer arbeids- og livssituasjon har også betydning. I en pågående studie ved UiO kommer det frem at marginaliserte husholdninger spiser færre og dårligere måltider i vinterhalvåret enn i sommerhalvåret på grunn av variasjonen i strømregningen.
Slike grupper bør ikke tillegges ytterligere byrder gjennom effekttariffer. Vi trenger derfor kunnskap om hvordan ulike grupper vil berøres, og om hva slags type sikkerhetsnett som kan etableres for grupper som allerede med dagens tariffsystemer er i en sårbar posisjon.
- Inkluder folk i prosessen
Vi har i en årrekke observert den norske strømsektoren fra regulering til sluttbruk. Sammenliknet med andre sektorer, for eksempel bolig- og arealplanlegging, er strømsektoren toppstyrt, med beslutninger basert på tekniske og samfunnsøkonomiske beregninger fremfor sosiale hensyn. Kundesiden kan bli sterkere involvert i utformingen av løsningene som velges.
For at effekttariffer skal oppleves som rettferdige og være sosialt ansvarlige, trengs det kunnskap om disse forholdene. Dernest må tariffene – og deres begrunnelse – være klart kommunisert. Kundene trenger hjelp til å forstå ny effekttariff og hvordan deres strømhverdag kan bli best mulig. En slik strategi vil også lette innføringen av effekttariffer.
