Studiestress skal bekjempes med åpenhet om feil og mangler, mindre karakterjag på videregående, og et farvel til fremdriftsreform og utdannelsestak. Dette er noen av forslagene fra den danske ingeniørforeningen IDA og Studenterrådgivningen.
Studenter på de teknisk-naturvitenskapelige linjene må tørre å stå fram som dem de er, i stedet for å pusse og polere fasaden, slik at de virker feilfrie.
Det er ett av mange og forskjellige virkemidler som må settes inn hvis stressnivået skal senkes, anser direktøren for Studenterrådgivningen.
Ifølge IDAs studentundersøkelse 2018 sliter nemlig flere enn hver tredje ingeniørstudent med stress det meste av semestret, mens bare 6 prosent aldri føler seg stressede. Flest er forståelig nok stresset i forbindelse med eksamen – hele 60 prosent – men 47 prosent oppgir at de blir stresset på grunn av sine egne ambisjoner om å yte en topprestasjon, går det fram av svarene.
Direktør Thomas Braun i den landsdekkende Studenterrådgivningen i Danmark, gjenkjenner studentenes store personlige ambisjoner fra jobben sin, men når det gjelder de faglige kravene, anser han at de ikke er større i dag enn de var for 20 år siden.
- Høyt utdannede ingeniører: Lar seg lure av Linkedin-svindel
Slutt med å pusse på fasaden
Det indre presset har derimot blitt betraktelig større de siste årene, og de unge har etter hans mening urealistisk høye forventninger til seg selv, fordi mange føler at de ikke har noen faglig eller sosial verdi hvis de ikke leverer topprestasjoner:
«Det er både enormt stressende og enormt ensomt, fordi de aldri står fram som dem de er, med feil og mangler. I de siste årene har vi sett en økning i antallet unge som tror at de må være helt spesielle og helt fantastiske, og ikke den middelmådige personen som de aller, aller fleste av oss er. Mange ender opp med å skape en avatar av seg selv, og viser fram denne til omgivelsene,» opplever Thomas Braun.
Dette sender de unge inn i en ond sirkel av endeløs pugging:
«De leser og leser for å pleie og polere fasaden.»
Andre havner i den motsatte grøfta, og bevarer fasaden ved å distansere seg fra studiet. De drar på stranden framfor å lese, spiller dataspill eller har masse jobb ved siden av, forklarer han:
«Resonnement deres lyder slik: «Når jeg likevel er så langt unna den som jeg burde være, kan jeg like greit lene meg tilbake. Har jeg ikke prøvd, gjelds det ikke hvis det går dårlig til eksamen.» På den måten kan de bevare det perfekte bildet av seg selv, for dårlige resultater kan forklares med den manglende innsatsen deres.»
- Alle hadde en ting til felles: Eksperten intervjuet over 200 ultraproduktive personer (TU Ekstra)
Lær å være deg selv
Sara Grex er formann for IDAs utdannelses- og forskningsutvalg, og kan også kjenne seg igjen IDAs undersøkelse i den virkeligheten hun møter som lektor på Danmarks Tekniske Universitet (DTU):
– Det er en veldig sterk prestasjonskultur, som vi også ser i samfunnet generelt, og som man også fremmer fra politisk hold. Dette påvirker studentene, og mange er under stort press. Samtidig vil de gi inntrykk av å ha kontroll, og viser derfor fram et glansbilde av seg selv, sier hun.
Hvis det skal lykkes å skape et sunnere studiemiljø krever det et oppgjør med den rådende kulturen og et mer avslappet syn på feil og mangler, mener hun.
– Det er minst like viktig at man tør å ta en risiko og feile. Det krever en verdiendring, og det klarer man ikke med å ta en snarvei, innrømmer hun.
Thomas Braun foreslår at man tilrettelegger forløp for nye studenter hvor rammene oppfordrer dem til å kaste av seg avataren, og stå fram som seg selv. Men samtidig innrømmer han at det ikke er noen enkel oppgave som han på stående fot kan gi en løsning på:
– Hvis det var så enkelt, hadde nok utdanningsinstitusjonene allerede gjort det. Men det finnes gode erfaringer med å trekke inn eldre studenter, som har kommet ut på den andre siden og har opplevd at det er rom for feil og mangler. Med dem som rollemodeller har de unge noen å speile seg i, slik at de kan se at de ikke er alene om å føle dumme og utrygge.
- Endringene er ikke over: – En god leder i 2017 må kunne kjenne på all utryggheten og stå i det
Stopp framdriftsreformen
Men det må også satses politisk hvis problemet skal løses, mener både Thomas Braun og Sara Grex.
I 2013 vedtok danske politikere den såkalte framdriftsreformen, som kort fortalt stiller krav til kortere studietid. I 2015 ble kravene redusert, men året efter, i 2016, ble utdannelsestaket innført, og det begrenser muligheten for å ta mer enn én videregående utdannelse.
Begge tiltakene er med på å presse danske studenter, mener Thomas Braun, og derfor er dette et opplagt sted å starte hvis man vil gjøre noe for det psykiske studiemiljøet:
«Fremdriftsreformen gjør at de unge føler at de må gjøre det samme på kortere tid, mens utdannelsestaket stresser, fordi de føler at det er en katastrofe å velge feil.»
Sara Grex er enig:
Hun mener at det stresser noen studenter at de må tjene opp et bestemt antall ECTS-poeng hvert semester for å beholde studieplassen sin.
– Vi må se kritisk på om det er så effektivt, når så mange føler seg stresset – og ikke bare får det gode stresset fram mot eksamen, men det langvarige stresset som kan bite seg fast på en uheldig måte og kan gå ut over læring og utvikles til alvorlige sykdommer, så som depresjon.
- Fire tips for å unngå å møte veggen: Utbrenthet er ikke en diagnose, men en normal reaksjon på stress (TU Ekstra)
Bedre tid fjerner stress
En ny rapport fra det danske Uddannelses- og forskningsministeriet viser at framdriftsreformen tilsynelatende virker etter hensikten. I hvert fall har den gjennomsnittlige overskridelsen av studietiden på universitetene sunket siden 2011.
Spør man deltagerne i IDAs studentundersøkelse, ser det annerledes ut. Da angir 17 prosent at studiet deres har tatt lenger tid på grunn av stress.
Sara Grex har tidligere kaldt Fremdriftsreformen for «dårlig butikk,» og mener at det er viktig å undersøke hvor nyttig den er:
– Er det en god idé at man bare skal haste seg gjennom studiet så raskt og billig som mulig, når stress er en del av resultatet? Det vesentlige er vel at vi kommer i mål med kvalitet, og at det ikke ender med at vi får noen svakere kandidater, som til og med kommer syke ut fra studiet.
Velger karriere i 7. klasse
Hvis vi skal fjerne stress på de videregående utdannelsene, må vi satse allerede i folkeskolen, mener Thomas Braun:
«I dag må elever i fjerde klasse allerede ta stilling til hva de vil bli når de blir voksne, og i syvende skal de presentere en full karriereplan. Alt dette lenge før hjernen deres kan holdes ansvarlig for noe som bare tilnærmelsesvis minner om rasjonelle valg.»
Men det må også tas et oppgjør med det fokuset på karakterer som gjennomsyrer kulturen på ungdomsskolene:
«Hele jaget etter å få toppkarakterer som blir skapt og dyrket på ungdomsskolene, blir med de unge over i videregående utdannelse. Der det før var tilstrekkelig å levere en middelmådig prestasjon, blir karakteren 7 i dag betraktet som en personlig katastrofe, selv om den tilsvarer 8 på den gamle 13-skalaen.»
Han mener at de høye opptakskravene på de mest populære utdanningene skaper grobunn for et usunt karakterjag. For å holde døra åpen til de prestisjefylte utdanningene, har mange elever i videregående blikket stivt rettet på karakterer. Den utviklingen kan snus med bedre rådgivning av de unge, mener han:
«Det er mange utdannelser, som ligner de prestisjefylte – bare uten de høye opptakskravene. Veiledningsinnsatsen svikter, når de unge så massivt vil inn på prestisjeutdannelsene.»
- Ingen vei tilbake: Ansatte stresser mer, leverer mindre og blir mer syke - likevel er åpent kontorlandskap kommet for å bli (TU Ekstra)
Takle stresset – det kan ikke utryddes
Det er viktige skritt på veien å skrote framdriftsreformen, rive ned utdannelsestaket og si farvel til prestasjonskulturen. Men uansett hva man gjør, er det en utopisk tanke å skape et fullstendig harmonisk og stressfritt studentliv.
For det første er det en naturlig følge når man flytter hjemmefra, begynner i et helt nytt miljø med nye mennesker, faglige utfordringer og eksamener. Og for det andre henger stress tett sammen med at vi engasjerer oss i noe som har betydning for oss, mener Thomas Braun:
«Derfor er det en dårlig idé å strebe etter et liv uten stressbelastninger. Til gjengjeld må vi bli flinkere til å håndtere det – og nettopp det skylder vi å lære studentene på ingeniørutdannelser og andre videregående utdannelser.
Artikkelen ble først publisert hos Ingeniøren.dk
