Det finnes mange mulige årsaker til å sykle uten lys. Du kan glemme den avtagbare lykten hjemme. Lyktbatteriet kan være flatt, eller så kan du ha vært så uheldig å få lykten frastjålet.
Alternativt har du kanskje aldri brukt sykkellykt, i og med at den ikke fulgte med da du kjøpte sykkelen.
I Norge sykler hver tredje syklist uten lys (se faktaboks), til tross for at loven krever sykkellykt både bak og foran når du sykler i mørke eller under dårlige siktforhold.
Tidligere i høst ble flere syklister 900 kroner fattigere som følge av politiets bot for sykling uten lys, skriver Aftenposten.
I Danmark har andelen som ikke bruker lys sunket til en sjettedel. Norske Jochum Kirseboms lykter får mye av æren for forbedringen. Rundt 40 prosent av danske syklister bruker i dag nordmannens patenterte lykter.
I Norge går imidlertid salget trådt.
– Det er trist, sier Kirsebom til TU.
For å fortelle historien må vi rundt 20 år tilbake i tid.
- Lars Magnar erstattet kommunens svingete tunnelforslag: Tegnet en rett strek på kommunekartet
En lys idé
På fest i en liten leilighet i København sitter norske Jochum Kirsebom i dyp samtale med den danske ingeniøren Troels Pedersen. Året er 1999. Pedersen er lei av «alle foreldres evige problem» med sykkellykter som går i stykker eller glemmes, ifølge Industriens Dagblad.
Han har derfor patentert en idé om en lykt som eliminerer flere av årsakene til at folk sykler uten lys: Lykten bruker ikke batteri og er alltid festet til sykkelen. Pedersens arbeidsgiver har allerede avvist idéen.
Lyktene lyser ved hjelp av elektromagnetisk induksjon. I eikene monteres to små plater som hver er utstyrt med tre magneter. I tillegg monteres en spole i navet. Elektrisiteten dannes når hjulet roterer, ved at magnetene beveger inn mot og ut fra spolen. Dette fører til at lykten montert på spolen blinker.
Løsningen fungerer som en dynamo, men motstanden er så liten av den i praksis ikke kjennes. Dermed bruker ikke lysene batteri, samtidig som de er svært vanskelig å stjele. Man kan ikke glemme igjen lyktene hjemme, ettersom de aldri tas av sykkelen.
Lykten lyser ikke opp veien foran syklisten, men gjør syklisten synlig for andre trafikanter.
- Raser mot urimelige sykkelvei-krav: - Bruker halvparten av midlene på planlegging
.png)
Lovverket et hinder
Fredrikstad-mannen Kirsebom, nyutdannet fra Handelshøyskolen i København, kan nesten ikke tro hva Pedersen forteller. Nordmannen ser store muligheter for det han ser på som bekymringsfrie lykter. Han overbeviser dansken om at han har kontaktene og pågangsmotet som skal til for å gjøre lyktene til en suksess.
Det er imidlertid et problem. Det danske lovverket tillater ikke de nyskapende lyktene. Paragraf 6 i «Bekendtgørelse om cyklers indretning og udstyr» er ikke tilpasset magnetlykter.
Loven krever blant annet at lysene skal kunne blinke 200 ganger per minutt, mens magnetlyktene kun lyser rundt 180 ganger per minutt.
- For fem år siden ble motorveien utvidet til seks felt: Nå er det mer kø enn noensinne
Må dobbeltsjekke resultatene
Pedersen ønsker ikke være med på produksjonen og markedsføringen av lykten, og Kirsebom kjøper derfor rettighetene.
Nordmannen søker ulike fond og støtteordninger for å skrape sammen pengene til de første 4000 lyktene. Disse brukes i et tolv måneder langt forsøk i Odense fra sommeren 2004 til 2005. Tidlige resultater av undersøkelsen er lovende: Deltakerne med Reelights sykkellys rapporterer om 20 prosent mindre ulykker enn kontrollgruppen uten sykkellys.
Nå har Kirsebom noe å slå i bordet med på sine besøk til det danske Folketinget.
En utålmodig Kirsebom må vente to måneder på det endelige resultatet av undersøkelsen. Det har sin årsak:
– Resultatet var mye bedre enn vi hadde forventet, og måtte derfor kontrolleres igjen, sier Troels Andersen, programleder for byrom og mobilitet til Odense kommune, til Teknisk Ukeblad.
Deltakerne som brukte magnetlysene hadde 32 prosent færre ulykker enn kontrollgruppen uten lys.
- Han tester elsykler på fulltid: Her er ekspertens fem elsykkel-tips
.png)
Andelen som sykler uten lys halvert
Kirsebom blir hørt. Loven endres slik at lysene tillates.
Kirsebom etablerer serieproduksjon i Taiwan og Kina. Responsen er umiddelbar. Allerede i 2005 tjener selskapet penger.
– I 2007 fikk vi skikkelig hull på byllen. Da var det ikke tvil, alle skulle ha en Reelight, sier Kirsebom til TU.
I 2004 kjører nesten hver tredje danske syklist uten lys. I 2009 er andelen redusert til en sjettedel, ifølge Politiken. Det danske Cyklistforbundet gir de patenterte magnetlyktene mye av æren for at flere dansker bruker sykkellys. Den store fordelen er at de sitter fast på sykkelen og alltid lyser, mener Cyklistforbundet.
– Det er ingen tvil om at vi har mye av æren for det. I dag har vi solgt godt over tre millioner sykkellykter, sier Kirsebom.
- Svein Olaf vokste opp et sted med få veier: Løsningen trenger verken vei eller diesel
Problemer i Norge
I Norge er situasjonen ganske annerledes. Undersøkelser fra både Transportøkonomisk institutt (TØI) og Oslo kommune viser at omtrent hver tredje syklist mangler sykkellys.
– Å bruke lys er et veldig mye viktigere forebyggende tiltak enn å bruke hjelm. Det er ironisk at folk sykler med hjelm, men uten lys, sier Liv Jorun Andenes, kommunikasjonsrådgiver i Oslo kommunes sykkelprosjekt.
Andenes i Oslo kommune mener det er viktig å gjøre det enkelt å bruke lys.
– I Danmark så vi at andelen som brukte lys gikk opp som følge av produktteknologien. Det viser at det bør være så lett som mulig å bruke lys. Jo mindre du slipper å tenke på, jo bedre er det, sier hun.
Martin Smedegaard, salgsdirektør i Reelight, forteller at salget i Norge har vært dårlig over lengre tid. Lyktene har hatt litt ulike forhandlere, men har aldri fått plass hos de store kjedene.
– Handler om pris
Det er Evo elsykler som i dag importerer Reelight til Norge. Selskapet har ingen nettbutikk, men seks fysiske utsalgssteder hvor de selger lyktene. I tillegg har de avtaler med frittstående forhandlere, slik at lyktene skal være mulig å få tak i via 30 fysiske utsalgssteder.
– Vi ønsker å komme ut i litt større kjeder, men det har vært vanskelig å få gehør. Det handler ofte om pris, sier Jo Espen Bjerk, gründer og sjef for Evo elsykler, som tar rundt 600 kroner for lyktene.
Morten Karlsen, testansvarlig i Syklistenes landsforening, testet lyktene i 2008.
– Det geniale med løsningen er at når sykkelen ruller, har du lys, sier han.
– Vil prioritere Norge
Han understreker at lyktenes formål er for å bli sett av andre i trafikken.
– Det er også det viktigste formålet med sykkellykter, sier han.
Reelights nærmeste konkurrent er nav-dynamoer, mener Karlsen.
– Disse krever heller ikke batteri. Ulempen med nav-dynamoen er at du må bytte ut hele hjulet på sykkelen. Det trenger du ikke med magnetlykten, sier Karlsen.
– Reelight mangler en distributør med et stort forhandlernett i Norge. Evo elsykler er en liten distributør som selger elsykler. Elsykler er jo ofte utstyrt med lys fra før, fortsetter Karlsen.
Kirsebom er fullt klar over at tilgjengeligheten på lysene har vært dårlig i Norge. Etter en lengre pause fra å lede selskapet, er han nå tilbake i sjefsstolen. Han lover å prioritere sitt hjemland fremover.
– Vi har ikke konsentrert oss godt nok om Norge. Vi forhandler i øyeblikket med aktører, og håper å få en avtale med en større kjede snart, sier Kirsebom.
- Stor oversikt: Dette er de nye elbilene som kommer i salg i år
