OPPFINNSOMHET HAR BERGET våre liv her oppe mot nord gjennom snart 5000 år. Folk har til tider levd i stor fattigdom, men vi har også hatt gode perioder. Teknologiske fremskritt lå ofte bak de gode tidene. For tusen år siden var kunnskapene innen skipsbygging og ikke minst om produksjonen av stål som banet veien for vikingene. Fem hundre år senere kom vannsagen til landet og eksporten av trelast ble stor. Formuer ble skapt og omdannet til mange gode arbeidsplasser.
For 100 år siden var det vannkraften som tiltrakk seg oppmerksomheten. Utbyggingen av våre vassdrag kom til å spille en sentral rolle i industrialiseringen av landet vårt. Dette skyldes fremsynte og visjonære menn som fikk skaffet kapital og etablerte det som i dag fortsatt er landets ledende industri.
For det er nytt at staten sitter som landet største kapitalist. Ved årsskiftet er oljefondet på 600 milliarder kroner. Om et år har det vokst til 750 milliarder. Om ti år er det kanskje på 2000 milliarder. En ufattelig pengesum. Hva skal vi bruke alle disse pengene til?
Dagens debatt er forstemmende. "Oljefondet skal dekke fremtidige pensjoner" sier Stortinget. Men det forutsetter at norsk olje- og gassindustri er lagt ned om 20 år. Alt tyder på at den vil vare i nærmere 100 år til.
Det må være mulig å bruke milliardene til noe mer. Hvorfor ikke skape en ny og fremtidsrettet industri som fortsatt kan skaffe tusener av velkvalifiserte nordmenn arbeid? Hvor er visjonen for Norge om tyve år - femti år?
Vi kan ikke finnne at norske politikere deltar i en slik debatt. Tvert i mot sitter landets ledende finanspolitikere og diskuterer statsbudsjettet som furtne femåringer. Oppførselen er uverdig. Det var ikke derfor velgerne gav dem tillit 10. september.
Herved etterlyses visjonære, samfunnsengasjerte mennesker som kan omsette oljefondet i lønnsomme norske arbeidsplasser og avløse dagens passive finansforvaltning.
Vi trenger en ny, gjerne flere, Sam Eyder.
Landets ledende finanspolitikere sitter og diskuterer statsbudsjettet som furtne femåringer.
