I oktober publiserte Sintef nye råd om utforming av parkeringsanlegg for personbiler, med anbefaling om at parkeringsplasser bør bli bredere for å tilrettelegge for at bilene blir stadig større. De nye rådene er illevarslende, fordi de sementerer en utvikling mot større biler, som er uheldig både for klima, trafikksikkerhet og samfunnsøkonomi.
Rådene er basert på en enkel og tilsynelatende naturlig årsaksvei – bilene våre vokser, så stedene vi lagrer dem må vokse for å holde følge. Men å tilrettelegge for stadig tjukkere biler er ikke uten konsekvenser. Siden 1980-tallet har bærekraft og grønn byutvikling stått sentralt på agendaen, med vekt på reduksjoner i utslipp fra samferdselssektoren. Samtidig øker oppmerksomheten på hvordan vi kan leve godt i byer, med gater som offentlige rom som alle har rett til å nyte og bruke.
Norge har cirka 2.900.000 personbiler og det er vanlig å regne med at det i et bilbasert samfunn finnes minst tre ganger så mange parkeringsplasser som biler.
For å tilrettelegge for den økende bilstørrelsen anbefaler Sintef å øke bredden på parkeringsplassene i Norge fra 2,5 m til 2,6 m. Endringen er så liten at den knapt vil være merkbar for brukerne. Dette vil også kun gjelde nybygg, og antakelig kun de som er i en så tidlig fase av planleggingen at søylene fortsatt kan flyttes på. Det vil gå mange år før rådene får noen reell effekt.
At endringen Sintef foreslår er liten for hver enkelt parkeringsplass skjuler at dette egentlig dreier seg om noe langt større.
Forskere vil gjøre det mindre sannsynlig at du treffer en elg
Går imot våre nasjonale mål for byutvikling
Trenden mot større biler går helt imot våre nasjonale mål for by- og samferdselsutvikling, og legger press på offentlige ressurser. Hver sommer i Norge rapporterer lokalaviser om kaos og lange køer på vegene og ved fergekaiene. Større kjøretøy betyr at færre vil kunne få plass på fergene, færre gater kan ha toveistrafikk og færre kan forvente å parkere nær der de bor. Der ligger problemet; plass er en begrenset ressurs.
Å gjøre landeveier bredere er kanskje mulig, men i gater har man ikke noe plass å gå på, og i eksisterende bygg vil det i de fleste tilfeller være umulig å finne nytt areal til større biler. Å gjøre gateparkering og kjørebaner bredere for å tilrettelegge større biler betyr at plass må tas fra fortau, sykkelveger, overvannshåndtering og vegetasjon. Hvis det er umulig, må flere veger enveisreguleres, eller p-plasser fjernes, slik som i Oslo hvor feilparkerte biler allerede skaper problemer for trikken.
Store biler gir store samfunnskostnader
Vi er bekymret for at utviklingen vil gjøre en stor andel av eksisterende parkeringsplasser ubrukelige, og at samfunnet ender opp med å bygge millioner av parkeringsplasser på nytt. Å bygge en ny parkeringsplass i parkeringskjeller koster ofte rundt en halv million kroner. Skal vi bruke hundretalls milliarder på å erstatte eksisterende parkeringsanlegg?
Parkeringsanlegg bygges ikke av klimavennlige materialer. Vi har ikke råd til klimautslippene ved å bygge alle parkeringshus og parkeringskjellere på nytt.
Med så store parkeringsplasser som Sintef anbefaler og fra Futurebuilt kan vi anslå at hver ny parkeringsplass vil medføre tilsvarende 10 tonn CO2-utslipp. Har noen regnet med titalls millioner tonn i CO2-utslipp som resultat av overgangen til større biler? En veiledning i hvordan eksisterende p-hus kunne gjenbrukes hadde nok vært mer bærekraftig enn den Sintef har laget.
Mange tror at større biler er sikrere. Det gjelder bare for de som sitter inne i dem. Og det gjelder ikke om alle bilene blir større og tyngre på en gang. Gevinsten nulles ut i en eventuell kollisjon. Tvert imot har forskning vist at større og tyngre biler kan være 8 ganger farligere for fotgjengere og syklister. USA gjennomgår nå en trafikksikkerhetskrise for gående og syklende, der stadig større biler antas å være en viktig årsak.
Elon Musk viste fram selvkjørende Tesla-drosje
Stor betydning for veien videre
Av hensyn til klima og samfunnsøkonomi bør vi bygge så få nye p-plasser som mulig, og gjenbruke så mange som mulig av de vi har. Sintef har ikke skyld i at bilene som selges i dag er større enn før. Men deres forslag til nye retninglinjer legger til rette for en utvikling der de fleste av dagens parkeringsplasser ikke lengre vil være brukbare i fremtiden. Dette er dårlig bruk av verdifulle arealer. Med mindre vi gjør endringer i bilpolitikken. For det er ikke en naturlov at bilene må bli større
Det mest bærekraftige er heller å gjøre endringer i retninglinjer og politikk slik at utviklingen i bilstørrelser stanses, og helst reverseres, som andre steder er i gang med.
Paris innfører avgifter
Paris kommune innfører nye avgifter for SUV-er for å håndtere økende forurensning og slitasje på veger som følger med tyngre biler, et problem som blir større og større med overgangen til tunge elbiler. Andre kommuner i Frankrike er forventet å følge etter.
De siste årene har vi i Norge fått en stadig større bevissthet rundt at elbilsubsidiene har blitt for generøse, og har ført til for stor trafikkvekst. Heldigvis har det kommet nødvendige innstramminger.
Nå er det viktig å sikre at bilpolitikken også tar for seg størrelsen på bilene. Det er enklere og billigere å styre bilsalget enn å bygge om veier, gater og parkeringsplasser i hele landet.
Derfor stopper ikke sensorer bilen fra å kjøre i en vegg
