– Det kom til et punkt hvor vi hadde fått såpass mye positiv respons fra bransjen at vi bestemte oss for at dette var en idé vi hadde skikkelig tro på. Så da sa vi opp jobbene våre og begynte å utvikle, sier Helene Margrethe Bøhler (29).
I året som har gått siden Bøhler og med-gründerne Jan-Tore Horn (31) og Hilde Kristin Njøten (34) startet selskapet Vind Technologies, har det gått fort i svingene.
Forretningsideen om å bruke kunstig intelligens for å optimalisere plassering av vindkraft har generert millionstøtte og samarbeid med store selskaper. Tre ansatte har blitt til ti.
De tre gründerne er i gang med det unge ingeniører og teknologer stadig oppfordres til: Å skape noe eget. Gjerne også noe man kan leve av etter oljen.
Men hvordan kommer man i gang med en startup? Og hvordan er det å satse i et nytt og tidvis kontroversielt felt som vindkraftbransjen?
Steg én: Kafébesøk
Ideen om å lage et digitalt verktøy vokste i utgangspunktet ut av det de tre Vind-gründerne lærte da de jobbet i Spacemaker, et selskap som lager programvare for utvikling av bygningsprosjekter.
Da de møttes på kafé i februar i fjor for å diskutere hva slags selskap de ville bygge opp, fant de raskt ut at vindbransjen var et godt sted å starte:
– Grunnen til at vi valgte å utforske vindindustrien, var for det første at verden trenger mye mer grønn energi. For det andre kjente Jan-Tore til bransjen fra før og visste at de ikke hadde gode digitale verktøy, sier Bøhler.
Med en doktorgrad i design av offshore vindturbiner, er Horn den av de tre med mest teknisk kompetanse på vind-feltet. Bøhler, som forteller at hun er mest glad i produktstrategi, har også en teknisk bakgrunn i bunnen med en master i maskinlæring, i tillegg til juss- og matematikkutdanning. Njøten har en master i økonomi og informatikk.
Steg to: Finn problemet
Etter å ha pekt seg ut en bransje med antagelse om at det fantes et behov for et digitalt verktøy, var neste steg å snakke med vindbransjen.
De tre gründerne tok kontakt med alle de kjente innen vindkraft-feltet for å intervjue dem om hvordan de jobbet og hva som gjorde jobben deres vanskelig.
– Gjennom samtalene fikk vi både bekreftet at det finnes et reelt problem som software kan løse og at de faktisk gjerne ville ha en slik løsning, sier Bøhler.
– Som de kunne være villig til å betale for, legger Horn til.
Etter samtalene med bransjen satt de igjen med en idé om hva de ville utvikle, men de hadde ennå et stykke igjen til mål.
– Det vi egentlig spikret, var et problem vi hadde lyst til å løse, ikke bare hva løsningen på problemet skulle være, sier Bøhler.
– Og hva var hovedproblemet dere fant?
– Enkelt forklart var det at måten man designer et vindprosjekt på i dag, er suboptimal. Både fordi man har mange manuelle prosesser som burde vært automatisert og fordi man kunne brukt optimering og maskinlæring i mye større grad, forklarer Bøhler.
Steg tre: Ekspertpanel
Da problemet var spikret, var det altså tid for å utvikle løsningen. Men før en eneste linje med kode var skrevet, samlet Vind-trioen et ekspertpanel med folk som var villige til å teste det de skulle lage.
– Det var veldig viktig for oss å utvikle programvaren vår i veldig tett samarbeid med bransjen, sier Bøhler.
– Vi ville passe på at vi lager noe som faktisk gir verdi – og som industrien trenger, tilføyer Horn.
Da både aktører fra vindbransjen og ekspertpanelet viste seg å ha lyst til å bruke tid på å gi innspill på utviklingen av programvaren, var det på tide å ta det store steget.
Steg fire: Kjør!
Det var her Gründertrioen anså at tidspunktet var inne for å si opp jobbene og begynte å utvikle programvaren. Da hadde de allerede mottatt markedsavklaring på 100.000 kroner av Innovasjon Norge.
I løpet av høsten i fjor fikk de også tre millioner kroner i investeringskapital fra Spacemaker-gründerne, som har gått inn på eiersiden i selskapet sammen med de tre gründerne. Ytterligere 600.000 kroner har kommet som kommersialiseringstilskudd fra Innovasjon Norge.
Bøhler og Horns inntrykk er at det er mange investorer som har lyst til å satse på unge folk, særlig på ideer rettet mot fornybar energi.
Listen over samarbeidspartnerne har stadig blitt lengre. Nå omfatter den blant annet Hafslund, RWE, Seagust, Deep Wind Offshore, Cloudberry og Source Galileo. Selskapene har fått bruke teknologien gratis mot at de gir ukentlige tilbakemeldinger til Vind.
Navn på potensielle oppdragsgivere holdes imidlertid hemmelig foreløpig. Dette vil bli offentliggjort til våren, forteller Bøhler.
Så business-verdien hos Vind
– Først og fremst så vi at Vinds programvare har en business-verdi i utviklingen av vår vindkraftportefølje. I tillegg er offshore vind-bransjen helt i startgropen i Norge, så da gjelder det å hjelpe hverandre.
Det sier Lars Mikkel Reiersen, prosjektdirektør for havvind i Hafslund.
– Vi synes det er veldig kult at noen tør å satse.
Vind har vist seg veldig kompetente gjennom hele prosessen, forteller Reiersen. Gjennom samarbeidet som har pågått siden før sommeren i fjor har de hatt ukentlige møter der Hafslund har kommet med innspill til ting som kan forbedres.
– Da kommer de gjerne uken etter og har implementert våre forespørsler.
Analyserer støy og hvordan turbinene vil se ut fra land
Inne på kontoret i Oslo viser Bøhler og Horn fram plattformen som skal hjelpe vindbransjen med å designe havvindprosjekter.
På et verdenskart zoomer Bøhler inn på et eksempel-prosjekt hun har lagd ved Utsira på Rogalandskysten.
Ulike datalag for blant annet skipstrafikk kan slås av og på for å finne ut hvor man burde plassere vindturbinene. Algoritmer hjelper brukeren å generere et utgangspunkt for plasseringen av turbinene og kablene mellom dem, men det kan også justeres manuelt.
Gitt plassering av turbinene og vindforholdene i området, kan man blant annet følge med på estimater for energiproduksjon. Plattformen analyserer også sosiale aspekter ved utplassering av vindparker, som støy og hvordan turbinene vil se ut fra land.
Mindre kontroversielt med havvind
I takt med økende utbygging og planer for havvind og vindkraft på land i Norge de siste årene har også vindkraft blitt et stadig mer omdiskutert tema.
Utbyggingen av 151 vindturbiner på Fosen ble eksempelvis erklært ugyldig av Høyesterett, som kalte prosjektet et brudd på menneskerettighetene og på samisk rett til kulturutøvelse. I april åpnet regjeringen igjen for konsesjonsbehandling av vindkraft på land, etter tre år med full stopp.
– Vi holder jo primært på med havvind, som er mindre kontroversielt enn landvind i Norge, sier Bøhler.
Gründerne håper at programvaren deres kan bidra til å senke potensialet for konflikt.
– Vårt ønske er å bidra til å forbedre kommunikasjonen. For eksempel ved hjelp av utsiktsanalyser eller støyanalyser som vil gi forbedrede prediksjoner av hvordan parkene kommer til å påvirke blant annet lokalsamfunnet, sier Bøhler.
Hva er det viktigste for å komme i gang?
For andre som sitter med en god idé eller er ny i startup-verdenen, finnes det selskaper som tilbyr veiledning og hjelp. Vind-trioen har imidlertid ikke benyttet seg av en såkalt «startup-akselerator».
Takket være arbeidserfaringen fra Spacemaker, som ble startet i 2016, hadde de allerede mye av kunnskapen innabords.
– Hvis man har lyst til å starte noe selv er det, i hvert fall ut fra vår erfaring, veldig nyttig å ha vært med på å bygge et selskap tidligere hvor man ikke nødvendigvis har vært med helt fra start, sier Horn.
– Målet er å skape en industristandard
Deres viktigste tips er imidlertid å gjøre en grundig kartlegging av problemet man ønsker å løse før man begynner på selve løsningen.
– Hvis du har en idé, så sørg for å snakke med så mange som mennesker som mulig innenfor bransjen du tror har problemet du vil løse. Finn ut om problemet er stort nok og om mange nok er berørt av det, sier Bøhler.
På tross av at gründerne ikke forventer å gå i pluss på en god stund, har de store ambisjoner for Vind.
– Målet vårt er at dette skal være en industristandard som brukes på tvers av hele bransjen. Ambisjonen er å komme dit så fort som mulig og å få flere og flere inn på plattformen, sier Horn.
.jpg)
