– Hva er jorderosjon?
– Jorderosjon er prosesser som fører til at jord forsvinner eller blir transportert bort fra sitt opprinnelige sted. Det finnes to hovedtyper: Erosjon på grunn av vann og på grunn av vind. Erosjon utløst av vann er vanligst i Norge, og fører til mest jorderosjon på landbruksarealer. Vannet må ha kraft til å løsne jordpartikler ved hurtig avrenning eller regndråper som løsner partikler når de slår ned på bakken. Så må vannstrømmen frakte partiklene bort. Jorderosjon i Europa inkludert Norge er 3–40 ganger større enn formasjonshastigheten av jord på ca. 1,4 t/ha/år. Vann som graver seg ned og utløser fure- eller drågerosjon kan føre til svære erosjonsskader på landbruksarealer med flere 100 t/ha jord som bli erodert. Fordi slik erosjon er lokalt og fjernes med jordarbeiding som pløying finnes ikke tall på hvor mye jord som eroderes i Norge. Det forskes på dette. Jorderosjon av vind kan skje om små, løse jordpartikler er lette nok til å bli transportert av vinden.
– Hva er det som fører til jorderosjon?
– Jorderosjon av vann oppstår ved vannoverskudd som renner av på jordoverflaten. For eksempel ved kortvarig, kraftig nedbør der jorden ikke klarer å ta opp vann fort nok, samtidig som jordstrukturen er så svak at jord løsnes av vannstrømmen og transporteres bort. Dette skjer vanligvis når det ikke er planter på bakken som stabiliserer jorden med røttene, som rett etter at kornet er sådd om våren eller høsten eller etter høsting fulgt av pløying. Jorderosjon kan også oppstå når jord er vannmettet og ikke tar opp mer vann. Dette skjer ofte om høsten eller våren under snøsmelting. Om våren er det gjerne frost i bakken som reduserer jordens infiltrasjonsevne. Snøsmelting samtidig med regn da kan gi store skader på jordene.
- Fant svaret under bakken: Mysteriet om jordens manglende nitrogen er løst
– Hva slags følger får jorderosjon?
– Konsekvenser av jorderosjon kan være tap av matjord, forurensing av vann og tetting av bl.a. avløpsrør og stikkrenner. I tillegg kan det føre til skader på infrastruktur.
– Hvilke tiltak fungerer mot jorderosjon?
– Det er mye forskning på dette fordi det ikke finnes enkelttiltak som fungerer alltid eller på alle jordbruksarealer. Vanligvis trengs en kombinasjon av tiltak, men å ha jord dekket av planter har vist seg å være effektivt. Åkrer i stubb gjennom høst og vinter er et godt tiltak. Men med mye nedbør rett etter såing hjelper ikke dette. Da er det viktigst med jordarbeiding slik at det ikke blir sådd rett før mye nedbør. Samme gjelder høsting eller jordarbeiding om høsten, som ikke må skje når jorden er vannmettet. Da ødelegges jordstrukturen - porene i jorden - av tunge maskiner, og kan føre til mange års dårlig infiltrasjonsevne. Viktige tiltak ellers er å redusere vannmengden fra andre steder i et nedbørsfelt til landbruksarealer. Det kan man gjøre ved å lede bort vannet før det når åkrene – f.eks. med avskjæringsgrøfter – eller bremse vannet med fordrøyningsdammer. Man må ta hensyn til egenskapene for hele nedbørsfeltet, - også hvordan tiltakene påvirker andre, slik at de ikke skader lenger ned i nedbørsfeltet. Man skiller ofte mellom aktive tiltak, som tilpasset jordarbeiding – f.eks. stubb, og passive tiltak, som avskjæringsgrøfter, fordrøyningsdammer og gressdekkede vannveier.
– Hva bør det forskes på videre?
– Det er fortsatt mange spørsmål rundt hvordan vann beveger seg gjennom et nedbørsfelt. Vi trenger mye mer forskning på hvordan vann beveger seg i jord under bakken. Spesielt den horisontale bevegelsen. Det er mange åpne spørsmål om riktig drenering av jordbruksarealer. Hvordan klimaendringer påvirker og vil påvirke vanntransport og jorderosjon på landbruksarealer er et viktig tema hvor det trengs mer forskning. Det må forskes mer på hvordan alt henger sammen: vær, vanntransport, tidspunkt for jordarbeiding, hvilken type jordarbeiding, jordegenskaper, egenskaper for nedbørsfelt, grunnvann osv. Det trengs mye større fokus på feltmålinger og observasjoner i felt koblet med modellering av prosessene. Feltundersøkelser og overvåkingsprogram er dyrt, men eneste måte å komme frem til riktige konklusjoner på.
- Nye satelittdata: Skal forbedre både flom- og skredvarslingen
