.jpg)
I de senere år har et samfunnspolitisk ønske for klimaet bredt om seg for å elektrifisere norsk industri ytterligere. Redaktør for TU.no, Ole Petter Pedersen, har nylig hatt to interessante artikler om elkraften i Norge: «Verdiskapende, grønn industri trenger ny norsk kraft. Hvordan skaffer vi den?» og «Norsk vindkraftproduksjon er omtrent som en flau bris – og for liten». I disse tas det opp flere tema og det beskrives fakta, som både norske politikere og spesielt norsk miljøbevegelse burde sette seg nøyere inn i.
Fyllingsgradrekord i høst
Som en ukentlig følger av NVEs magasinstatistikk, var det interessant å se at det ble satt ny historisk fyllingsgradrekord på 95,7 prosent i uke 47–2020. Dette bør gi høy forsyning av billig strøm for norske forbrukere utover vinteren 2021.
Deretter informerte konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett, via en artikkel i TU.no. En dag i kuldeperioden nylig brukte Norge 24.536 mega-watt-timer (MWh), som er litt høyere enn rekorden fra 2016, mens produksjonen samme dag var på 25.699 MWh. Senere har det blitt satt nye rekorder.
Med erfaring som sjef for Norconsults Datasenter på 1970- og 1980-tallet, med stål og betong statikkberegninger for olje-offshore plattformer og et utall andre typer infrastrukturberegninger, følger undertegnede med på den tekniske datamaskinutviklingen med både kvante og spesielt FPGA superdatamaskiner for kunstig intelligens, autonome biler, droner og roboter.
Få arbeidsplasser ved datasentre
Nærings- og fiskeridepartementets «Strategi for datasentre» fra 2018 gir en god historikk, status og styringsparametere for norske datasentres fremtid. Men, som dokumentert av SSB i 2019, så var det totalt kun ca. 570 arbeidsplasser i norske datasentre i 2020. Det er ikke innen denne industrinisjen at alle de nye arbeidsplassene vil komme.
I sine artikler tar TU.no redaktør Pedersen opp to nye elkraftkrevende industrier. Først, så kan «utvinningen» av kryptovaluta, som bitcoin, neppe kalles noen industri. For de matematiske data-algoritmene for «utvinning» av kryptovalutaer viser Cambridge Bitcoin Elcon Index at det globalt forbrukes mer elkraft enn i Argentina, og snart passerer Norges elkraftforbruk. Det trengs økende datakraft for utvinning av hver nye bitcoin. Norge bør ikke misbruke grønn vannkraft på slikt, og spesielt ikke subsidiere den.
Kryptovaluta er verdenshistoriens største pyramidespill. Med doktorgrad innen algoritmer for neural-nettverks-matematikk er det skremmende å se hvordan slike finansbobler nok en gang forfører millioner av velutdannede personer!
Batteriindustri er spennende
Derimot er en ny batteriindustri en spennende mulighet for Norge. Slike industrianlegg først med Freyr Battery, og snart med Hydro i førersetet, vil fortsette historien med elkraftdrevne industrianlegg for å produsere råvarer og halvfabrikater. Det forventes nå en samfunnspolitisk debatt om dette vil bli en miljøvennlig og grønn industri? – Tilsvarende som miljøbevegelsenes sterke motstand mot både vannkraft og vindkraft på land.
Det skal nå være tre fabrikker for produksjon av batterier under planlegging i Norge, hver med investeringer på 20–25 milliarder kroner. På litt lengre sikt er det slett ikke utenkelig at vi kan ha ti eller flere slike batterifabrikker i Norge. Igjen er nok norske politikere neppe klar over at hvert slikt industrianlegg vil kreve svært store mengder elektrisitet, som må dekkes inn i det norske energiregnskapet.»
Behovet kan bli betydelig
I regjeringen Solbergs omfattende stortingsmelding nr. 25 (2015–16) «Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030» er det gitt en god historikk, status og fremskrivelse av landbasert elkraftproduksjon og forbruk. Men behovet for elkraft som politikerne ønsker for å elektrifisere petroleumsindustrien offshore, er ikke tatt med.
Dette behovet ser heller ikke ut til å være tatt med innen noen av OEDs dokumenter innen olje- og gassindustrien. Behovet for leveranse av grønn vannkraft for å drive olje- og gassproduksjon på sokkelen kan bli betydelig. Sist nå med Equinors forslag om legging av en 30 mil lang strømkabel fra land til Wisting-feltet i Barentshavet.
Av egen erfaring med utviklingen av likestrømskabelen fra Haugsneset til Johan Sverdrup og feltene på Utsirahøyden, forventes en slik elkraftkabel å bli meget kostbar. I tillegg kommer kostnadene til utbygging av nye høyspentkabler for elkrafttilførsel på landsiden. Ti nettselskaper har nylig uttrykket behovet for en strategi for elektrifisering av industrien mot 2030.
For CO₂-utslippsfri elkraftproduksjon på land eller offshore, finnes det velprøvde teknologier med kombinertsyklus gass- og dampturbiner. Med tilkoplet injeksjon av avgassen inkl. CO₂ som trykkstøtte ned i olje- og gassreservoaret eller ned i et akvifer, vil slik elkraft i praksis være grønn. Teknologiene er utførlig beskrevet i NTNU professorene Lars O. Nords og Olav Bollands nye fagbok «Carbon Dioxide Emission Management in Power Generation».
Å bruke grønn vannkraft for å drive olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel må være en bedriftsøkonomisk feilslutning? Dette spesielt når plattformer kan oppgraderes til å produsere nok elkraft til å dekke eget behov, pluss vil gi et betydelig overskudd av CO₂-utslippsfri elkraft til andre offshore installasjoner!
Equinor bør tenke innovativt
Nå som MDG har overtalt Arbeiderpartiet, har Arbeiderpartiet (Ap) endret sin energipolitikk. «Elektrifisering av sokkelen må skje med havvind, ikke kraft fra land», er Aps Espen Barth Eides nye mantra. Dersom oljeindustrien må bygge nye offshore vindmøller for å dekke elkraftbehovet for olje- og gassproduksjon, så burde det nå være en utmerket taktikk for Equinor å benytte denne teknologien med CO₂-utslippsfri elkraftproduksjon på Melkøya ved Hammerfest.
.png){kind=logo}
Hvorfor ikke tenke litt innovativt når det nedbrente, gassturbinbaserte elkraftanlegget til LNG-fabrikken nå må gjenoppbygges? Utover eget behov for elkraft til LNG-anlegget fra et slikt kombinertsyklus gass- og dampturbinanlegg, hvorfor da ikke installere et CO₂-utslippsfritt elkraftanlegg som kan overføre overskuddselkraften til Statnetts nett i Finnmark?
Sintef-forskere: Gjør CO2-fangst enklere med ny teknologi
