DEBATT

Hvordan komme fri fra Putins gassgrep

Å lete etter mer gass nå, løser ikke energikrisen, mener energipolitisk talsperson i Miljøpartiet de grønne.

Nå er det viktigere enn noen gang at vi bidrar til at Europa kan fri seg fra det russiske gassgrepet, skriver Einar Wilhelmsen (MDG). Her Russlands president Vladimir Putin.
Nå er det viktigere enn noen gang at vi bidrar til at Europa kan fri seg fra det russiske gassgrepet, skriver Einar Wilhelmsen (MDG). Her Russlands president Vladimir Putin. Foto: Mikhail Klimentyev/AP/NTB
Einar Wilhelmsen (energipolitisk talsperson, Miljøpartiet de grønne)
15. mars 2022 - 13:00

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Ønsker du selv å bidra i debatten, enten med et debattinnlegg eller en kronikk, les retningslinjene våre her.

Energisituasjonen i EU er akutt, og krever tiltak som virker nå, vi har ikke tid til å vente på tiltak som tar mange år å realisere. Å lete etter nye gassfelt nå slik Høyre har foreslått er ingen løsning. De feltene vi leter etter nå vil ikke produsere gass før i 2035.

For å frigjøre seg fra Putins gassgrep vil EU satse tungt på energieffektivisering og fornybar energi som vind- og solenergi, og alternativ import av gass i en overgangsfase. Dette er tiltak som kan gjennomføres og skaleres svært rask. Norge bør derfor gå inn i et energisamarbeid med EU, slik NHO også foreslår, for å finansiere Norges og EU-landenes ambisiøse grønne planer og sørge for trygg, klimavennlig og rimelig energi til Europas befolkning for kommende generasjoner. 

I tillegg er energieffektivisering og solenergi hjemme er et kinderegg. Det virker med en gang og kan gjennomføres svært raskt, hjelper folk med å kutte strømregninga si, frigir kraft som kan erstatte russisk gass, og gjør at vi slipper å bygge ut urørt natur for å dekke et stadig voksende kraftbehov. 

Nå er det viktigere enn noen gang at vi bidrar til at Europa kan fri seg fra avhengigheten til russisk gass, og vi trenger tiltak som virker i år.

Løsningen kan ikke være som regjeringen og Høyre tar til orde for, nemlig å erstatte den russisk gassen med norsk. 

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen etter invasjonen av Ukraina snur EUs energipolitikk på hodet, og det krever nye prioriteringer. Heldigvis kan Norge være en konstruktiv bidragsyter. I dagens situasjon, hvor Norge ligger an til å tjene 1750 milliarder på salg av olje og gass i 2022, bør det heller ikke være pengene det står på.

Slik var Ørsteds metanolfabrikk Flagship One i Sverige tenkt å bli. I august ble planene droppet.
Les også

Norge og Danmark har store hydrogen­planer – begge vakler

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.