Vi utfordrer forsker og treteknolog Lone Ross Gobakken ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio):
1. Hvordan sikrer man at trehus får lang levetid?
- Tørt tre råtner ikke. Riktige trematerialer på rett plass og god, konstruktiv beskyttelse gir lang levetid til tre i bygg. Utvendig kledning og terrasser er værutsatte, og en type trebeskyttelse bør da vurderes. Overflatebehandling, treimpregnering og tremodifisering er metoder som forlenger levetiden. Overflatebehandlingen bør hindre soppvekst, og systembehandling (grunning + mellomstrøk + toppstrøk) benyttes ved påføring.
- Umalt ytterkledning er blitt mer vanlig, og da er god design og detaljutforming enda viktigere. Terrassebord bør være impregnert for å hindre utvikling av råtesopp. Ulike typer tremodifisering (f.eks. Kebony) kan være et alternativ.
2. Hvordan velger man «riktige» trematerialer til utvendig kledning og terrasser?
- Utvalget av treprodukter til utvendig kledning og terrasse har aldri vært større enn det er i dag. Dette krever at huseiere, utbyggere, arkitekter og entreprenører har kunnskap om materialene og de belastningene (spesielt fra fukt) som de vil bli utsatt for. Forventninger til levetid, miljøprofil og estetisk uttrykk vil også være med på å bestemme hva som er riktig tremateriale.
- Trematerialer som benyttes i jordkontakt eller er utsatt for vedvarende høy fuktighet må være behandlet på en måte som er tilpasset brukssituasjonen. Norsk gran er godt egnet som kledning – både malt og umalt.
- Verdens høyeste trehus: Vipper Norge av pallen
3. Hva er viktigst for å vedlikeholde trehus best mulig?
- Bygningens klimaskall er tak, vegger og gulv, altså det som omslutter bygningen og beskytter bærende konstruksjoner mot ytre påvirkning. Jevnlig inspeksjon av klimaskallet (inkludert vinduer) og kunnskap om materialene som er benyttet i disse konstruksjonene, er en forutsetning for å oppnå godt vedlikehold. Vedlikehold bør settes inn ved begynnende svikt av funksjonen til konstruksjonselementene, slik som f.eks. rengjøring av malt kledning jevnlig for å fjerne svertesopp, følge intervall for overflatebehandlingen fra malingsprodusenten, reparere taket ved tegn til fuktinnsig og bytte av kledningsbord ved begynnende råteskader.
4. Hvordan forebygger man dannelse av alger og svertesopp?
- Svertesopp og alger forårsaker ikke råte, men kan vokse på overflaten av utendørs eksponerte trematerialer. Alger er normalt ikke et stort problem med unntak av lokalt i svært fuktige lokasjoner. På malte flater kan man normalt fjerne alger og svertesopp ved jevnlig rengjøring av flatene. Overflatebehandlingen bør inneholde aktive stoffer som hindrer vekst av svertesopp og alger.
- Studier viser at det er mindre svertesopp på mørke flater – trolig på grunn av høyere overflatetemperatur som gir dårligere vekstvilkår for svertesopp. På umalte treoverflater vil svertesopp være én av faktorene som gir den værgrå fargen mange ønsker på en utvendig umalt trefasade.
- Sjefingeniør: Norge er i ferd med å gå tom for god grus og pukk
5. Hva gjør tre til et klimavennlig byggemateriale?
- Trær binder CO2 gjennom fotosyntesen, og trematerialer lagrer dermed karbon. Produksjonen av trematerialer benytter ofte lite fossil energi i produksjonsprosessen, og mye av energien er basert på egenprodusert bioenergi.
- Studier har vist at bruk av trematerialer i bygg reduserer miljøpåvirkningen sammenlignet med bruk av mange alternative materialer. Viktige prinsipper for å forbedre klimaprofilen til trematerialet er å benytte kortreist råstoff (f.eks. norsk gran) og beholde materialene i bruk lengst mulig, eksempelvis ved ikke å bytte ut terrassen fordi man ikke lenger liker fargen, strukturen eller materialvalget, men venter til begynnende svikt som følge av råtesopp.
