Vi utfordrer førsteamanuensis i landskapsarkitektur Ingrid Merete Ødegård ved NMBU:
1. Hvilke metoder brukes for å håndtere overvann?
- Tradisjonelt har holdningen til overvann vært at det er et problem som vi raskest mulig må bli kvitt ved å føre det vekk fra overflaten via sluk og rør som ledes til resipienten. Med en holdningsendring, kan vi snarere se overvannet som en ressurs enn et problem.
- Vi kan utnytte vannet på overflaten der det faller ned, samle og lede det i gresskledte renner eller direkte ut i grøntområder hvor det kan infiltreres og holdes tilbake ved fordrøyning i større eller mindre forsenkninger i terrenget, slik naturens metode er.
- På bakkenivå kan vi anlegge f.eks. tørre fordrøyningsmagasiner, infiltrasjonsbasseng, regnbed, lommevåtmarker og dammer. Vann som går gjennom vegetasjon og jordmasser renses for sedimenter og en del annet forurensing.
2. Hva slags løsninger fungerer best i urbane strøk?
- I urbane områder med stor andel tette flater kombinert med økt intens nedbør, har dagens ledningsnett ikke kapasitet til å få unna alt vannet, med flom og oversvømmelser som resultat.
- Vi må hjelpe naturen ved å herme etter dens metoder, ved å bruke den biologiske verktøykassa og anlegge grønne områder der det før var grå. Tak kan bli grønne. Regnvann fra taknedløp kan kobles fra tradisjonell rørløsning og føres via renner og kanaler på terreng til egnede infiltrasjons- og fordrøyningsområder, som nevnt, eller til åpne bekker og elver.
- Bekker og elver kan for eksempel få terskler med strupte utløp slik at vann holdes tilbake. Et kjede av naturlike overvannstiltak, blågrønn infrastruktur. Oftest vil en kombinasjon av blågrønn og tradisjonell grå infrastruktur være aktuelt i urbane strøk.
- DSB advarer: - Styrtregn vil ta liv
3. Hvem har ansvar for overvannshåndtering?
- Nasjonale føringer kommer gjennom ulike NOU-er. Den siste om overvann, som kom i desember 2015 (NOU 16/2015), påpeker at overvann må sees på som en ressurs og viser til blågrønne tiltak nevnt over. Disse gir mange tilleggsverdier i form av økt biologisk mangfold, estetiske og sosiale opplevelseskvaliteter, økt friluftsliv som fremmer folkehelsen.
- Kommunene har ansvar for å sette de nasjonale føringene ut i livet gjennom lover og regelverk. De kan sette krav til utbyggere om å håndtere overvann på egen tomt på overflaten som åpne løsninger, altså en blågrønn infrastruktur.
- Enkel løsning: Kan bidra til å løse milliardproblem i norske bygg
4. Hvordan kan man forebygge?
- Vi kan forebygge oversvømmelse og flom ved å øke andelen permeable (gjennomtrengelige) flater i urbane områder. Vi må lære av naturen. Når regnet kommer i strie strømmer, er det om å gjøre å kunne ha plass til å fordrøye vannet for så å slippe det ut etter hvert når flomtoppen er over. Det må planlegges på nedbørfeltnivå med blågrønn infrastruktur og beregne den samlede kapasiteten til tiltakene. Planleggingen må skje overordnet, slik at tiltakene sees samlet, og man kan kunne stole på at de fungerer.
5. Hva er viktig i overvannsarbeidet framover?
- Helhetlig planlegging basert på nedbørfelt. Vannet må tas imot, infiltreres og fordrøyes der det faller ned. Tenke kombinerte løsninger eller rene blågrønne løsninger framfor rene grå. Tverrfaglig samarbeid på alle nivå og i alle ledd. Det er viktig å dra i samme retning med samme holdninger. Kunnskap om planlegging, anlegging og drift er viktig.
- Det viser seg at det er kunnskapsmangel i alle ledd, samt i kommunene som har det overordnete ansvaret. Dette er nok grunnen til at det bygges for lite blågrønn infrastruktur i Norge i dag. Vi må tørre å prøve og feile, for det er da man lærer.
