Forskningssjef Ingeborg Palm Helland ved Norsk institutt for naturforskning svarer på spørsmål om miljødesign.
1. Hva er miljødesign?
- Miljødesign er en metode for å ta vare på dyr og natur samtidig som man produserer lønnsom fornybar energi. Det bygger på ideen om at det er mulig å finne vinn-vinn-løsninger der man forbedrer forholdene for lokale arter, samtidig som tapet av produksjon av vann- eller vindkraft blir så lite som mulig.
- God miljødesign kan redusere samfunnskonflikter knyttet til realisering av kraftprosjekter. For å få dette til, må vi se på samspillet mellom teknologi, natur og samfunn. I forskningssenteret Cedren har vi utviklet miljødesignkonseptet under slagordet «Fornybar energi på lag med naturen». På NINAs Youtube-kanal har vi en film som forklarer miljødesign på tre minutter.
- Kronikk: Vi må slutte å bygge i blinde
2. Hvordan sikres god miljødesign av fornybar energi?
- Miljødesign er best utprøvd for laks og vannkraft. I Cedren har vi oppsummert dette i «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag». Håndboka består av to deler: Diagnosefasen og løsningsfasen. I diagnosefasen samler man inn data om hydrologi, laksebestanden og kraftverkssystemet, for å identifisere hvor det er flaskehalser som skaper problemer for lakseproduksjonen. Mangler gytehabitat eller skjul for ungfisk? Er det for lav vannføring eller ugunstig temperatur? I løsningsfasen kan fysiske tiltak bedre habitatforholdene og hydrologiske flaskehalser kan fjernes ved å endre vannføring eller vanntemperatur.
- Ofte ligger de beste løsningene i kombinasjoner av flere tiltak. For å sikre god miljødesign må man jobbe tverrfaglig og lete etter den smarteste vannbruken. Kostnader ved endret vannbruk veies opp mot gevinsten for laksebestanden. Målet er å finne en løsning der både kraftprodusenten og laksen får vannet når den trenger det mest.
- Norge var lenge på topp tre på fornybar - nå går land etter land forbi oss
3. Hvilke konkrete tiltak er gjennomført?
- Miljødesign er gjennomført i flere laksevassdrag, for eksempel Mandalselva, Kvina og Aurlandselva. Eksempler på habitatforbedrende tiltak som er utført, er fjerning av terskler, økning i antall gyteområder og konstruksjon av opp- og nedvandringsløsninger for fisk. Disse tiltakene har som mål å øke lakseproduksjonen samtidig som behovet for minstevannføring reduseres. Dermed øker også kraftproduksjonen.
- Et annet effektivt miljødesigntiltak som er gjennomført, er sittepinne for hubro på høyspentledninger slik at hubroen ikke dør av elektrokusjon. Sittepinnene er enkle å installere og reduserer sjansen for at hubroen blir grillet fordi den kommer i kontakt med ledningene. I vindkraftparker har maling av vindturbiner vist seg å kunne redusere faren for at fuglene kolliderer.
4. Hvordan evalueres prosjektene i etterkant?
- Noen tiltak kan evalueres direkte, for eksempel har vi brukt kameraovervåking for å bekrefte at hubro bruker installerte sittepinner, samtidig som vi finner færre døde fugler under høyspentledningene. Andre tiltak kan først evalueres etter noen år. Dersom man vil undersøke effekter av habitattiltak og vannbruk på en laksebestand, må man overvåke bestanden over tid for å se om det blir mer gyting, høyere overlevelse og større lakseproduksjon.
5. Hva vil være det viktigste fokuset framover?
- Forskningen på miljødesign fortsetter i det nye forskningssenteret HydroCen. Målet er å videreutvikle miljødesign for vannkraft til å ta hensyn til mer enn laks. Vi ønsker å utvikle metodikk som gjør at framtidas vannkraftproduksjon også kan spille på lag med andre arter og samfunnsinteresser, for eksempel elvemusling og rafting.
