.jpg)
Hva skjer hvis alle skal sette opp sin egen ladestasjon? Hvordan skal dette løses uten at det elektriske anlegget kneler og felleskostnadene flyr i været? Her skal vi se på hva som kan gå galt, og hva som kan gjøres for å unngå det.
Kort oppsummert sier dagens regelverk at alle med rett til å parkere i et borettslag eller et sameie også har rett til å sette opp et ladepunkt. Lovene sier ikke noe om hvordan dette skal løses, om det er beboerne selv eller fellesskapet som skal ta ansvaret for utbyggingen. Imidlertid kan beboerne selv sette opp et ladepunkt hvis ikke en løsning for lading etableres i fellesskap.
Hva er utfordringen med å la beboerne sette opp ladepunkt selv?
Tilsynelatende kan en enkel løsning på dette være å la beboerne sette opp sine egne ladepunkt. Når få beboere trenger ladepunkt er dette i utgangspunktet ikke noe problem, imidlertid skal vi se at denne strategien raskt blir kan bli kostbar etter hvert som flere beboere trenger lading.
Ta for eksempel et borettslag med et elektrisk anlegg som kan leverer inntil 100kW. Videre har vi avdekket at maksimalt samlet forbruk for alle leiligheter og fellesområder er 75 kW. Med andre ord har vi 25 kW ledig for elbillading. Dette høres ut til å være mer enn nok, men hvis det settes opp ladestasjoner som kun kan levere 16 A (3,7 kW) holder det bare til seks ladepunkter. Når flere enn seks beboere ønsker lading er det ikke nok kapasitet i elanlegget. Dette medfører at tilførselen av strøm til borettslaget må oppgraderes, og det kan i verste fall kan kreve investeringer på flere hundre tusen kroner.
Fins det en bedre løsning?
For å svare på det så skal vi først se på hvor mye effekt en elbil egentlig trenger. Når jeg dimensjonerer ladeanlegg i borettslag eller sameier legger jeg til grunn et effektbehov på 1,5 kW per bil. Selv om dette høres veldig lavt ut så viser målinger at dette snarere er et høyt anslag. Imidlertid er det viktig å merke seg at dette er et gjennomsnittstall. Noen dager trenger bilen mer, og andre dager mindre.
Videre vet vi at strømforbruket til leilighetene og fellesområdene varierer over døgnet. De 75 kW som var nevnt over er maksforbruk på morgen og ettermiddag. Midt på natten når alle sover kan forbruket i samme borettslag være nede i 25 kW. Vi har egentlig 75 kW ledig til elbillading når bilene står parkert om natten, men for å kunne utnytte dette må vi ha et smart ladeanlegg som både kan tilpasse seg øvrig forbruk i borettslaget og som kan fordele tilgjengelig kapasitet mellom bilene. Dette er funksjonalitet som ikke kan oppnås hvis hver enkelt beboer setter opp sin egen ladestasjon.
Løsningen for å unngå å måtte bruke store beløp på å oppgradere det elektriske anlegget er å gjøre et samlet løft hvor det etableres et felles ladeanlegget. Ladestasjonene i anlegget må snakke sammen slik at de deler tilgjengelig effekt, dette kalles lastbalansering. I tillegg skal ladeanlegget ta hensyn til øvrig energibruk i bygget slik at de periodene med lavt forbruk kan utnyttes til lading. Dette kalles ofte dynamisk lastbalansering.
Hvordan gjennomføre en utbygging i praksis
Når det er gjort et vedtak om å finne en felles løsning er det viktig å ikke bare sende ut forespørsel til en rekke el-installasjonsfirmaer uten å spesifisere godt hva som ønskes. Spesifikasjonen bør tilpasses det aktuelle borettslaget, og det kan være riktig å søke hjelp av en rådgiver. Videre må det avtales hvordan investeringskostnaden skal dekkes og hvordan betaling for ladingen skal gjennomføres.
For å fordele strømkostnadene riktig bør ladeanlegget ha funksjonalitet for automatisk måling av forbruk for hvert ladepunkt. Allikevel er det viktig å ikke dekke inn alle utgifter kun i kWh pris. Erfaring viser at det vil gå utover inntjeningen på anlegget fordi beboerne velger rimeligere ladesteder når de har muligheten. En betalingsmodell som inneholder tre elementer, er normalt den beste. De tre elementene er en engangssum ved etablering av ladepunkt, en fast månedssum og strøm til selvkost. Betalingsmodeller og systemer for administrasjon av ladeanlegg er et stort fagområde som fortjener en egen artikkel.
