Formel 1 har de siste årene hatt fått økt oppmerksomhet, blant annet med Netflix-dokumentaren Drive To Survive.
2021 ga oss en av de mest spennende sesongene på mange tiår, og 2022 ligger an til å bli enda bedre. Regelendringene gir helt nye biler og tekniske konsepter med tettere kamper på banen.
Den store overraskelsen så langt i 2022 er hvordan Mercedes fullstendig har tapt sin langvarige dominans. Det reiser spørsmålet om de ikke kunne gjort mer for å sikre sine fortrinn.
For å vinne i Formel 1 trenger du både den beste piloten og den beste bilen. Det er vel så mye en konkurranse mellom ingeniører som mellom pilotene.
Dette har gjennom årene gitt oss en lang rekke teknologiske fremskritt som vi senere finner igjen på vanlige veier. F1 ledet an i bruk av karbonfiber fra McLaren MP4/1 i 1981, og de ga oss aktiv støtdemping via Williams FW16B i 1992. Ikke minst bidrar de til stadig bedre kunnskap om krasjsikkerhet og virkningsgrad fra effektive turbo-motorer.
For rask utvikling?
Med et slikt intenst press for å lede an i teknologien og holde konkurrentene på avstand, skulle man tro F1 ledet til en jungel av patenter. Like fullt hører vi aldri om lag som dominerer på grunn av sin patenterte teknologi. Hvordan har dette seg?
Den mest populære forklaringen er at utviklingen går for fort. Grensene presses stadig videre, så det du patenterer én sesong, vil uansett være byttet ut innen neste. Formel 1 er rett og slett for rask for immaterielle rettigheter. Denne forklaringen er forlokkende og brukes også ofte av andre selskaper i næringslivet som forklaring på manglende patentering. Men forklaringen stemmer ikke helt.
Det handler om økonomi
Mercedes-AMG Petronas F1 har dominert teknologien siden overgangen til V6 hybrid-motorer i 2014. Mye av dominansen kom fra et nytt motor-konsept hvor turbo og kompressor er splittet til hver ende av motoren. Dette ga dem et stort forsprang mot de andre lagene, med en virkningsgrad på nært utopiske 50 prosent.
Siden har konkurrentene strevd i syv år med å innhente forspranget. Honda kopierte til slutt denne løsningen i 2017 og lyktes først med å slå Mercedes i førermesterskapet 2021 med Max Verstappen.
Hvis Mercedes derimot hadde patentert denne løsningen i 2014, ville de kunnet holde på dette tekniske forspranget i flere tiår frem til 2034. Så hvorfor gjorde de ikke det?
Ingen teknologisk utvikling er i prinsippet for rask for patenter. Ja, mange av løsningene vil bli byttet ut etter kort tid. Men noen vil alltid bestå, slik som Mercedes' splittede turbo. Rask teknologisk utvikling gjør det vanskelig å beskytte fortrinnet med patenter, men ikke umulig.
Begrensningen ligger ikke i patentene og vernet de gir, men i økonomien. Gevinsten av å patentere må svare til til kostnaden i penger og tid. Hvis løsningen er viktig nok og du har resursene, er det verdt innsatsen. Hvis utviklingen gir utallige nye løsninger å beskytte, øker kostnaden tilsvarende. Men hvis inntektene i andre enden er store nok, gir det fremdeles mening.
Kongefamilien fikk elbil allerede i 1912 – en Cadillac Roadster i miniutgave
Verdien av samarbeid
Dette illustreres godt av smarttelefonene. Fra den første smarttelefonen kom i 2008, har utviklingen gått med forrykende fart. Dette skjedde ikke uten patenter, tvert imot. Få selskaper har flere patenter enn Apple og Samsung. De har resursene til å patentere, og markedet gir det verdi.
En god IP-rådgiver, altså en som gir råd om immaterielle rettigheter, vil også vite at kostnadene for å søke patent, er relativt lave, mens veien frem til endelig patent i alle ønskede regioner er eksponentielt dyrere. Rask teknologisk utvikling er her en fordel. Det lar deg tidlig se hvilke løsninger som er verdt å forfølge – og luke ut løsninger uten verdi før kostnadene vokser.
Men hvorfor patenterte ikke Mercedes sin løsning? Svaret ligger heller nærmere et annet IP-verktøy, nemlig standarder. Selv om immaterielle rettigheter gir deg rett til å nekte andre å bruke din løsning, så selskap også verdien og nødvendigheten av samarbeid. Når flere aktører eier ulike deler av samme system, må disse kunne fungere sammen for å skape verdi. Her er standarder og såkalte «patent pools» løsningen. Gjensidige samler rettighetene og gir medlemmene en gjensidig rett til å bruke disse. Vilkårene i avtalene styrer så hvordan aktørene kan konkurrere med hverandre med gjensidig fortjeneste.
Standarder og felles regler
Den samme dynamikken ligger i Formel 1. Verdien i F1 ligger i merkevaren og reglene som styrer sirkuset. Dette er standarden som bestemmer om du kan kalle deg et Formel 1-lag. Formel 1 styres igjen gjennom det internasjonale bilsportforbundet FIAs regelverk, herunder FIA Technical Working Group, hvor lagene sammen setter reglene. Hvis et lag patenterte sin løsning og hindret andre fra å bruke denne, ville de resterende lagene ganske enkelt forby løsningen med et demokratisk vedtak. Patentet vil dermed slå tilbake på deg ved å fjerne muligheten til å benytte din egen løsning.
Rask teknologisk utvikling er altså ikke en grunn til å unngå patenter, men en ideell anledning til å jobbe mot en best mulig virkningsgrad av investeringene i IP. I motsetning til Mercedes-AMG Petronas F1 og Toto Wolff har du valget.
Her er funksjonene som de fleste bilførere gir blaffen i
