EUs finansministre sluttet tirsdag opp om prinsippene for en karbontoll, med overveldende flertall. Vedtaket møter en betydelig skepsis i den kraftkrevende industrien.
Aluminiumsgiganten Hydro frykter at det kan skape mer, ikke mindre, karbonlekkasje hvis dette blir det endelige vedtaket.
Vedtaket betyr at det legges en avgift som importører av aluminium, jern og stål, kunstgjødsel, sement og elektrisitet må betale. Avgiften skal tilsvare det bedrifter i EU betaler for å slippe ut CO2.
I en høringsrunde i fjor høst kom norske bedrifter, NHO og LO med flere innvendinger mot ordningen. Mange av dem er der fortsatt.
Frykter konkurranse fra Kina
Ordningen kalles CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) og skal innføres gradvis fra 2026. Men noen av de mest omstridte spørsmålene skal løses separat, og det er det som bekymrer Hydro og flere andre kraftkrevende bedrifter i Norge.
Det er særlig to sider ved vedtaket i Ministerrådet som bekymrer Hydro:
For det første: Når CBAM innføres skal frikvotene for industrien fases ut, parallelt med at avgiften på import øker. Men det betyr at for eksempel Hydro ikke får frikvoter for den produksjonen som selges utenfor EU eller EØS. Dette vil gi Hydro og andre selskaper en vanskeligere stilling på markeder i Asia, Afrika eller Amerika der de for eksempel møter produkter fra Kina som ikke betaler for sine utslipp.
– Det kan bety karbonlekkasje, det vil si at bedrifter heller investerer i produksjon utenfor enn i Europa, sier kommunikasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro til Energi og Klima.
Hele meningen med CBAM er å hindre karbonlekkasje og sørge for at de som betaler for utslipp ikke taper i konkurransen.
Kan koste staten 50 - 85 milliarder
Det andre punktet er at finansministerne åpner for at man kan starte utfasingen av CO2-kompensasjon alt i fra 2026. I dag får norsk kraftkrevende industri i Norge og EU-land såkalt CO2-kompensasjon. Det vil si at de blir kompensert for den delen av strømprisen som kommer av kvotehandel og prisdynamikk i kraftmarkedet.
Molland understreker at utfasingen ikke må skje før man vet at CBAM fungerer. Dersom det skjer for tidlig vil det også kunne føre til at industri forlater EU og EØS-området.
Dette handler om store milliardbeløp for industrien. I hele perioden 2013-2020 ble det utbetalt omkring 7 milliarder kroner til norsk industri fra statskassen i CO2-kompensasjon. Men det er ventet at ordningen vil koste mellom 50 og 85 milliarder kroner i perioden 2021-2030, blant annet som følge av høye kvotepriser.
– Begrunnelsen for CO2-kompensasjon er at den skal motvirke karbonlekkasje, altså at kraftkrevende industri forlater EU- og EØS-området til fordel for land som ikke fører like streng klimapolitikk. Det er også begrunnelsen for CBAM. Men dersom en avvikler kompensasjonsordningen for tidlig, vil en kunne få den uønskede effekten at investeringer flyttes, sier Molland.
Regjeringen bekymret
Industrien har presset på regjeringen, som har fremført de samme innvendingene i et brev til EU. Brevet, signert finansminister Trygve Slagsvold Vedum, sier at Norge støtter intensjonene i ordningen, men deler industriens innvendinger.
EUs ministermøte ønsker også å innlemme noen flere produkter innenfor stål, jern og aluminium i ordningen. Det synes Hydro er bra, fordi jo flere aluminiumsprodukter som omfattes, jo vanskeligere blir det å omgå reglene.
Vedtaket i Ministerrådet danner utgangspunkt for forhandlinger med Europaparlamentet som nå snekrer på sitt vedtak. Når disse to institusjonene blir enige, med hjelp fra Kommisjonen, vil den endelige ordningen bli vedtatt. Det vil trolig ikke skje før til høsten, under Tsjekkias formannskap.
