Trondheim: Hydros konsept HyWind består av en fritt flytende sylinder i betong, påmontert en standard offshoretilpasset vindturbin. De første forsøkene i havbassenget på Sintef Marintek har vært svært positive.
– Systemet har vist seg å være mer effektivt enn hva våre første beregninger viste, forteller Finn Gunnar Nielsen i Hydro. Han leder utviklingen av det nye konseptet.
Hittil har offshorebaserte vindturbiner stått på grunt vann, begrenset til 20 meter vanndyp. Disse finnes i Danmark, Storbritannia og flere andre steder i verden. Men Norge er ikke begunstiget med store grunne områder. Her blir det for dypt.
– HyWind utvikles til å stå på havdyp mellom 200 og 700 meter. Det betyr at vindurbinene kan plasseres langt fra land. Det er godt mulig å plassere disse i forbindelse med olje- og gassinstallasjonene ute på havet. Der kan de forsyne oljeinstallsjonene med kraft, slik at vi kan redusere CO 2 -utslippene, forteller Alexandra Bech Gjørv. Hun leder utviklingen av ny energi i Hydro.
Kommersielt tilgjengelig
Hydros konsept er forskjellig fra Sway, se TU30, ved at HyWind er flytende og forankret med tre liner eller ankerkjettinger til havbunnnen. Selve vindturbinen kan deles i tre enheter: En bunnseksjon i betong, en stålmast som bærer selve vindturbinen og en nascelle med vindturbin og generator.
– Vi vil bruke kommersielt tilgjengelige vindturbiner, lik dem som i dag står montert offshore. Da vil vi ha konkurranse om å levere vindturbiner til oss, forteller Bech Gjørv. Hun legger vekt på at Hydro ikke skal utvikle og bruke egne vindturbiner.
Hydro ser for seg vindturbiner opp i 5 MW størrelse, mens prototypen de planlegger å sjøsette i 2007 vil være på 3 MW. Den skal produsere rundt 14 GWh. Fordelene ved å plassere vindturbiner offshore er mye sikrere vindforhold og gjennomgående kraftigere vind.
– Vi har målt vinden på våre offshoreinstallsjoner i årevis. Midlere vindhastiget er på 11 meter pr. sekund. Det er 2 m/sek høyere enn over land, hvilket gir seks ganger så mye energi, sier Bech Gjørv.
Bølger gir pluss
Forsøkene i havbassenget viser at konseptet virker. Bevegelsene i selve kolonnen er lang mindre enn beregnet. Svingetiden er lavere enn opprinnelig bergnet, mens effektuttaket er høyere. Analysene viser at det kommer av bølgebevegelsene, som gir gjennomsnittlig mer vind enn på helt stasjonære anlegg, fordi selve kolonnen beveger seg i forhold til bølgene.
– Vi ser på mulighetene for å optimalisere konstruksjonen slik at vi får mest mulig kraft ut av bølgene i tillegg til vinden, forteller Finn Gunnar Nielsen. Forsøk så langt tyder på at bevegelsene ikke skaper for mye trøbbel for opplagringen av vindturbinen i gir og aksler.
– Det vi sjekker er hvordan forholdene er med selve stålkolonnen og belastningene i denne. Da kan vi bestemme levetid for en installasjon, sier Nielsen.
