I de første elektrolysehallene som ble igangsatt ved aluminiumsverket på Karmøy i 1967, jobbet operatørene i støv og aske så svetten drev. De kunne knapt få i seg nok væske i løpet av arbeidsdagen.
Her sto Hydros vugge som aluminiumsselskap. Men mye har skjedd med utvikling av teknologi og drift ved verket på Karmøy i løpet av 50 år. I dag er elektrolysecellene lukket, har avsug, og operatørene utfører det meste av arbeidet fra cockpiten i en kran.
Etter mer enn 20 års forskning og utvikling vil Hydro i år starte de første elektrolysecellene på Karmøy som skal innlede en ny epoke i selskapets aluminiumsproduksjon. I alt 60 celler med den mest energieffektive konstruksjon og drift skal ifølge konsernsjef Svein Richard Brandtzæg gi verdens laveste karbonfotavtrykk per produsert kilo aluminium.
De 60 nye cellene i pilotanlegget skal produsere like mye som hele anlegget fra 1967. Strømforbruket per kilo produsert aluminium, som i 1967 var på 17,5 kilowattimer, skal i pilotanlegget krype ned til 12,3 kWh/kg.
4,3 milliarder kroner har pilotanlegget på Karmøy kostet. Statlige Enova spyttet i 1,6 milliarder før Hydro tok risken på en så omfattende investering i framtidas teknologi. Dersom driften av de nye epokegjørende cellene blir vellykket, vil Hydro vurdere om det gir grunnlag for å nesten doble produksjonskapasiteten hos 50 års-jubilanten til 550 000 årstonn.
Grunnlaget for Hydros første satsing på aluminium var elektrisk kraft fra den storstilte vannkraftutbyggingen i Røldal og Suldal, som Hydro gjennomførte i samarbeid med staten midt på 1960-tallet.
Men Hydro trengte en samarbeidspartner for å kunne satse på aluminium. Valget falt på det amerikanske selskapet Harvey, som var en relativ liten aktør blant de få store selskapene i verdens aluminiumsindustri. Harvey hadde overskudd av råstoffet alumina og trengte mer råmetall til egne anlegg for videreforedling.
Alnor het det nye selskapet og Hydro sikret seg 51 prosent av aksjene før de i 1973 sikret seg alle aksjene.
Lokale ildsjeler hadde ivret sterkt for etablering av nye industriarbeidsplasser på Karmøy. Tidlig på 1960-tallet ble det dramatisk svikt i sildefiskeriene samtidig som norsk skipsfart etterspurte langt færre norske sjøfolk. Arbeidsledigheten ble betydelig. Slik sett var det usedvanlig god timing for lokalsamfunnet da Hydro besluttet bygging på Karmøy i 1963.
Størst siden Mo i Rana
Hydros satsing på utbygging av ny vannkraft og nytt aluminiumsverk ble en gigantinvestering etter datidens pengeverdi. Totalt ble 1250 millioner kroner investert. Satsingen var Norges største industriutbygging siden etableringen av jernverket i Mo i Rana.
Opptakten ble dermed gjort til dagens Hydro, som er blitt et rendyrket aluminiumsselskap, et av verdens aller største med 35 000 medarbeidere (herav 4500 i Norge) i over 40 land og en årlig omsetning på over 100 milliarder kroner.
Uten kompetanse på aluminium i egne rekker måtte Hydro i 1966 og 1967 sende 75 nyansatte på opplæring hos Harvey i USA. Noen fikk opplæring innen elektrolyse og andre innen videreforedling.
Sten Roar Martinsen, som er styremedlem i Hydro og mangeårig leder av den suverent største fagforeningen på Karmøy, foreningen som for øvrig fortsatt bærer det historiske navnet Alnor Kjemiske Fagforening, forteller at hans far var blant pionerene som ble sendt på opplæring i USA.
Leif Martinsen hadde i likhet med mange av sine kolleger fra Karmøy bakgrunn fra fiskeri, sjøfart og jordbruk.
Fra juni 1967 til utgangen av 1971 ble det satt i gang to elektrolysehaller med Søderbergteknologi, massefabrikk som laget anodebriketter til
elektrolysecellene og støperi som laget pressbolt. Dette ligner på lange tømmerstokker i aluminium. I tillegg lager støperiet ingot som er en slags barre av aluminium. Ved siden av metallverket kom pressverket og valseverket. På det meste hadde aluminiumsverket på Karmøy mer enn 1600 ansatte.
– Det spesielle på denne tida var at Hydro besluttet å bygge et integrert aluminiumsverk, sier konsernsjef Brandtzæg. Han legger til at det ikke var mange slike verk den gangen som hadde både produksjon av råmetall og videreforedling.
Like ille som i Ghana
Det ble harde tider for alle som fikk jobb i det nye aluminiumsverket. Driftproblemene var store og det ble mye støv, røyk og varme i elektrolysehallene. Forholdet til samarbeidspartner Harvey haltet fra første dag. I følge bedriftens jubileumshistorie fra 1988 ble verket i perioder som et inferno av røyk og støv.
%2520(1).jpg)
Det ble på denne tiden sagt at bare ett aluminiumsverk i verden hadde dårligere produktivitet og det verket lå i Ghana i Afrika.
Samtidig ble nåværende Hydro-sjef Brandtzæg advart av sine foreldre om at dersom han ikke var flittig med leksene kunne han risikere å havne i jobb hos Hydro.
Skadene på miljøet rundt fabrikken ble synlig i form av skogsdød og sykdom på husdyr. Begge disse utslagene kom av fluorforgiftning. Dette måtte rettes på. Rensing av hallgasser ble forbedret. I dag blir fluorutslipp fra elektrolysen resirkulert slik at fluor blir gjenbrukt i cellene.
– Bare 0,5 prosent av fluorgassene unnslipper nå, sier Roald Holten, som er elektrolysesjef ved dagens anlegg på Karmøy. Han sier at svovel, som bidrar til sur nedbør når det slippes til luft, går gjennom et vaskeanlegg med sjøvann.
– Utslipp av det fryktede, kreftframkallende stoffet PAH er det slutt med, sier Holten.
Bluss og streik
Brandtzæg hadde sommerjobb på Karmøy i 1979. En vanlig arbeidsoppgave i elektrolysehallene var da å ta ned bluss, en slags kortslutning i cella, som førte til unødig strømforbruk og utslipp av ekstra «sinte» klimagasser. Før var dette en dagligdags hendelse, nå skjer det svært sjelden.
– Å ta ned bluss var risikofylt og det skjedde en del forbrenninger, sier Brandtzæg, som da han fikk fast jobb som prosessingeniør på Karmøy, ledet arbeidet med innføring av automatisk blusslokking i 1988.
Under de vedvarende produksjons- og miljøproblemene i Søderberg-anlegget på 1970-tallet, kom det dessuten til streik og dermed produksjonsstopp i januar 1977. Forholdet mellom arbeidere og ledelse var preget av steile fronter.
I 1981 kom et vendepunkt. En orkan feide over Vestlandet i november og ødela strømnettet fra Røldal og Suldal over Karmsundet og inn til aluminiumsverket. Alle de 340 cellene i elektrolysehallene ble satt ut av drift.
Hovedverneombud Yngve Eriksen, som begynte i jobb hos Hydro på Karmøy i 1980, forteller at enkelte kolleger benyttet den unike muligheten til å ta historiske bilder av Søderberg-hallene, som var kalde og hadde for første gang snø liggende på taket.
Etter enorm stå-på-vilje kom produksjonen i gang igjen seks uker senere. Dette ble paradoksalt nok vendepunktet for bedriften.
– Hydro kunne ikke holdt på med store drifts- og miljøproblemer over lang tid. Det ville ikke vært forsvarlig. Ingen tvil om at toppledelsen i Hydro var under press, sier Brandtzæg.
Felles innsats dag og natt under strømstansen skapte en sammensveiset stab. Det ble noe å bygge videre på.
.jpg)
Milliardinvestering
Men en viktig, ja helt avgjørende, beslutning var tatt allerede før orkanen stoppet elektrolysen.
Den 16. september i 1980 gjorde Hydros styre vedtak om å bygge ut verket på Karmøy til å bli dobbelt så stort, til en årskapasitet på 200 000 tonn. Hydro-ledelsen vurderte at enten måtte man virkelig satse, ellers måtte selskapet trekke seg ut av aluminium. Man valgte å satse og vedtok en investering på en milliard kroner til byggingen av K3 på Karmøy.
Denne gangen ble en helt annen teknologi valgt for elektrolysecellene. Hydro så til Frankrike og hentet hjem Pechineys teknologi med lukkede celler og forbakte anoder. Disse nye cellene ble derfor kalt prebake-teknologi. Miljøproblemene skulle bli eliminert i de nye produksjonshallene.
– De som hadde svettet og slitt i Søderberg-anlegget så ikke på det nye prebake-anlegget som virkelig elektrolyse, sier hovedverneombud Yngve Eriksen. – Cellene var jo tildekket og det var kjølig inne i hallene, sier han.
– Uten at dette investeringsvedtaket var gjort før orkanen og strømstansen, er det svært sannsynlig at Hydro hadde avviklet sitt aluminiumsverk på Karmøy, sier fagforeningsleder Sten Roar Martinsen, som begynte i jobb hos Hydro i 1983, straks etter at det nye prebake-anlegget sto ferdig.
I årene som fulgte skjedde en rask vekst i Hydros aluminiumvirksomhet. Selskapet overtok Årdal og Sunndal Verk fra staten i 1986 og på Karmøy fulgte to utvidelser.
Samtidig oppnådde Søderberg-anlegget glimrende resultater. I enkelte toppår, som f.eks. 1989, 2000 og 2001 kunne Hydro presentere milliardoverskudd fra driften på Karmøy.
Automatisering
Prebake er effektivisert gjennom mange trinn.
– Framgangen har vært formidabel, sier elektrolysesjef Roald Holten. Han viser blant annet til at strømstyrken i cellene er økt fra 175 kA til 245 kA. Dette gir mye mer metall fra hver celle. Et viktig mål har også vært å få ned strømforbruket. I vårt prebake-anlegg kryper vi nå ned under 13 kWh per kilo aluminium. I Søderberg-anlegget var forbruket på 15,5 kWh, sier Holten, som må avgi noen av sine meste erfarne driftsoperatører til det nye pilotanlegget på Karmøy. Driften av pilotanlegget vil totalt kreve 45 ansatte.
Glenn Linnerud som er ansvarlig for byggingen av pilotanlegget, sier at dette innebærer nok en kulturendring på Karmøy.
– Mens driften av Søderberg-cellene var mer som å passe kyr, der mye var basert på skjønn og omsorg, ble Pechiney-teknologien en overgang til bruk av mer tall og data. I piloten er cellene mer autonome med sensorer og algoritmer som optimaliserer cellenes oppførsel automatisk. Simultane simuleringer kan gjøres på nettbrettet til operatørene, men de vil nok også oppleve at handlingsrommet blir trangere, sier Linnerud.
Linnerud, som er utdannet maskiningeniør fra NTNU, har vært sentral i forskning og utvikling av elektrolyseteknologi hos Hydro i nesten 30 år.
– Vi har arbeidet med å lukke gapet mellom økonomer og ingeniører, sier Linnerud.
De nye cellene i pilotanlegget på Karmøy, får en strømstyrke på 450 kA og skal kunne produsere 1 kg aluminium med forbruk av 12,3 kWh strøm. Noen få celler, som kalles HAL4e Ultra, skal bli enda mer gjerrige på energiforbruket og nøye seg med mindre enn 11,8 kWh per kilo aluminium.
Visjonen
Hydro-sjef Brandtzæg presenterte i 2010 en ambisiøs visjon om at selskapets framtidige produksjon av 1 kg aluminium skal skje med kun 10 kWh/kg Al elkraft. I dag ligger verdensgjennomsnittet på 14,1 kWh/kg Al.
Hydros verk på Karmøy har siden 2009 opplevd nedgangstider. Da måtte Søderberg-anlegget stenge og ble senere revet på grunn av strengere miljøkrav fra myndighetene. Nær 600 ansatte ble overtallige. Tre år senere stengte Hydro pressverket og 100 jobber forsvant.
Men med byggingen av pilotanlegget opplever Karmøy ny optimisme.
– Kompensasjonsordningen for CO2, som myndighetene innførte i 2013 for å hindre at kraftintensiv industri flytter utenlands, snudde stemningen for vår industri, sier fagforeningsleder Sten Roar Martinsen.
Han peker på den ferdigplanerte og byggeklare industritomta hvor de to Søderberghallene sto.
– Her håper vi at nye elektrolysehaller med 200 celler og verdens mest moderne teknologi skal bygges, slik at Hydros metallverk på Karmøy blir nesten dobbelt så stort som i dag, sier Martinsen.
- Hvordan virker: Plast - et problem og en velsignelse
- Fornybar energi er vårt store fortrinn
Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg går ikke inn for en større utvidelse av selskapets aluminiumsverk i Qatar. Han vil heller satse på videreutvikling i Norge.
Av Thomas Førde
– Det betyr utrolig mye at vi her i landet har fornybar energi, sier Hydro-sjefen, som legger til at han er overbevist om at morgendagens kunder kommer til å være mer opptatt av bærekraft og av hvordan materialene er produsert.
Brandtzæg peker dessuten på at i Norge har selskapet dyktige operatører, høy
kompetanse og en produktivitet som er best i verden.
Brandtzæg viser til den store endringen som har skjedd i Norge siden 2009, da han overtok som konsernsjef i Hydro.
– Den gangen var energiprisene høye og på veg oppover. Med innføring av grønne sertifikater ble det lønnsomt med videre satsing på fornybar energi, sier Hydro-sjefen, som legger til at kraftbalansen i Norge er blitt bedret med tilgang på energi til konkurransedyktige priser.
Verdens mest energieffektive
For pilotanlegget på Karmøy inngikk Hydro kraftavtale med selskapet som driver vindmøller på Fosen, om kjøp av 1 TWh. Dermed dekkes forbruket i pilotanlegget.
– Med vindkraft fra Fosen skal vi drive verdens mest energieffektive aluminiumsproduksjon på Karmøy. Hvem hadde trodd det for knapt ti år siden, spør Brandtzæg.
Hydro har dessuten vært på handletur i Sverige og kjøpt vindkraft, 1,65 TWh, for ytterligere å dekke behovet etter at Statkraft-avtaler går ut i 2020.
Hydro-sjefen er klar på at den nedstengte delen av aluminiumsverket på Husnes må gjenåpnes.
– Men skal vi gjenåpne Husnes er det avgjørende at vi har tilgang på kraft til konkurransedyktige priser og vilkår, sier Brandtzæg. Halve elektrolysekapasiteten på Husnes har vært ute av drift siden 2009 og det vil ifølge Brandtzæg kreve betydelige investeringer for å komme i gang igjen.
Optimist
– Når kommer den store utvidelsen av produksjonskapasiteten i Norge og vil det skje på Karmøy?
– Det ligger til rette for utvidelse på Karmøy. Vi trenger to-tre år og kanskje mer med evaluering av driften av pilotanlegget på Karmøy før vi kan vurdere en videre utbygging, sier Brandtzæg, som er veldig optimistisk med tanke på vekst i verdens etterspørsel etter aluminium.
Med vindkraft fra Fosen skal vi drive verdens mest energieffektive aluminiumsproduksjon på Karmøy
Svein Richard Brandtzæg
Hydro-sjefen viser til at emballasjeindustrien ble først opptatt av energiforbruk og bærekraft.
– I kjøledisken hos Marks & Spencer i London er emballasjen merket med størrelsen på karbonfotavtrykket. Hydro har i mange år levert emballasje som er basert på 100 prosent resirkulert metall til Marks & Spencer, sier Brandtzæg.
Han viser også til Hydros krevende kunder i bilindustrien som Mercedes og BMV. Brandtzæg besøkte dessuten nylig produsenten av Jaguar og Landrover i Birmingham:
– De bruker ikke aluminium bare fordi bilene dermed blir lettere, sikrere og får bedre kjøreegenskaper. De er også ute etter aluminium produsert med vannkraft, fordi deres kunder spør etter karbonfotavtrykket til bilen, sier Hydros konsernsjef.
- Nytt superstål: Like bra som titan, men langt billigere
