Regjeringens industrimelding bidrar til en «glideflukt vekk fra hydrogen», mener TUs kommentator Ellen Viseth. Faktum er at hydrogennæringen allerede er i gang med å kutte utslipp, utvikle norsk industri og styrke norsk konkurransekraft.
I industrimeldingen står regjeringen støtt i sin regjeringsplattform og lover å bidra til å utvikle en sammenhengende verdikjede for hydrogen, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt, og til å bidra til å utvikle markedet i Europa.
Regjeringen peker på at norske aktører har gode forutsetninger for å ta posisjoner i hydrogenmarkedet. Kraftsystemet vårt legger til rette for å produsere både fornybart og lavkarbon hydrogen.
Norges gode utgangspunkt
Regjeringen ser også at norske aktører kan ta posisjoner i andre deler av verdikjeden enn hydrogenproduksjon. Her trekker de frem teknologileverandører som lager elektrolysører, lagringstanker, brenselceller og systemløsninger. Også innen forskning og utvikling er det potensial for verdiskaping i Norge, heter det i industrimeldingen.
CO2-fangst og -lagring er et annet felt der industrimeldingen peker på Norges gode utgangspunkt. Her kan vi levere transport- og lagringstjenester til produksjon av lavkarbon hydrogen, skriver regjeringen.
Også innen maritimt mener regjeringen at Norge er godt posisjonert for å levere nullutslippsløsninger til eksport. Innen skipsfart kommer det strengere regler internasjonalt, som vil skape et marked for norsk nullutslippsteknologi.
Mye nytt det siste året
Når det gjelder luftfart skriver regjeringen at det er behov for en grønn omstilling og at omstillingen vil kunne skape nye forretningsmuligheter på områder hvor norsk industri allerede har verdifull kompetanse. Her løfter regjeringen frem hydrogenteknologi.
Det var visjonene. Hvordan står det til «på bakken»?
Bare det siste året er Yaras anlegg på Herøya og Veidekkes asfaltfabrikker åpnet. Hydro har besluttet å ta i bruk hydrogen i produksjon av aluminium, to ferger bygges ved Myklebust Verft, og Equinors forsyningsskip skal gå på ammoniakk.
Vireon har åpnet sin første hydrogenfyllestasjon i Hellesylt for tyngre kjøretøy, og fem nye produksjonsanlegg for hydrogen er åpnet.
Vi kjenner oss igjen
Så langt i år har GreenH tatt investeringsbeslutning på sitt anlegg i Bodø, og denne uken tok Norwegian Hydrogen investeringsbeslutning for sitt 25 MW produksjonsanlegg på Rjukan. Det vil levere flytende hydrogen til skipsfart og tungtransport fra 2027.
Som andre næringer har hydrogennæringen utfordringer knyttet til økte kostnader og rentenivå, uklart regelverk og mangel på langsiktighet i virkemidlene. Det hjelper heller ikke at vi nå befinner oss i en mer ustabil verden.
Vi kjenner oss derfor igjen i regjeringens situasjonsbeskrivelse om de problemene vi må løse.
Omsetningen er nesten doblet
Samtidig viser en rapport utarbeidet av Multiconsult for Energidepartementet at omsetningen i den norske hydrogennæringen nesten er doblet fra 2022 til 2023.
Globalt har det vært en syvdobling av prosjekter som har tatt investeringsbeslutning de siste fire årene – en økning fra ti milliarder dollar til 75 milliarder dollar, ifølge en rapport fra Hydrogen Council.
Ja, det er krevende å etablere nye industrielle verdikjeder som sikrer langsiktige inntekter og arbeidsplasser i Norge. Dette har vi tidligere sett i forbindelse med oppstarten av vannkraft og olje og gass.
Vi gjør ikke dette for moro skyld. Vi må få ned utslippene, og det raskt. Da kommer vi ikke utenom hydrogen.
Hydrogenselskapet Nel stopper produksjon og vil kutte ansatte
