Utsira: Et forblåst lite øysamfunn vest for Haugesund har allerede gått inn i hydrogenalderen.
1. juli ble verdens først kraftstasjon som kombinerer vind og hydrogen satt i drift. Kraftstasjonen er helt autonom, dvs. selvgående. Norsk Hydro har investert vel 40 millioner kroner i dette anlegget.
- Anlegget her på Utsira representerer fremtiden, sa olje og energiminister Torhild Widvey, da hun trykket på den provisoriske startknappen for anlegget. (Som for øvrig var en stor rød nødstoppknapp).
- Dette er en stor dag for Hydro. Her har vi verdens første kraftanlegg som helt er basert på nye fornybare energikilder. Jeg har aldri opplevd maken til entusiasme rundt et prosjekt, sa generaldirektør Eivind Reiten i sin åpningstale.
10 boliger
Anlegget består av to vindturbiner, hver på 600 kW, en elektrolysør som omdanner vann til hydrogen, en lagertank for hydrogen, en hydrogenmotor med generator på 55 kW, og en brenselscelle på 50 kW. I tillegg kommer elektrisk utrustning for innfasing på øyas strømnett.
Vindturbinene i seg selv er store nok til å kunne forsyne hele befolkningen på Utsira med strøm, så lenge det blåser mer enn 2,5 m/s. Men det hender det er vindstille. Da koples automatisk brenselscellen og hydrogenmotoren inn for å gi kraft til nettet. Disse er foreløpig dimensjoner for å kunne ta all kraftforbruket til de10 husstandene som får all sin kraftforsyning fra hydrogenkraftverket.
De øvrige husstandene får kraften enten fra vindturbinene eller fra strømnettet på land med kabel ut til Utsira.
De ti boligene som er koplet opp mot hydrogenstasjonen får el-kraften 20 prosent rimeligere enn de øvrige som bor på øya. - Vi regner faktisk med å ha mer stabil strømforsyning enn resten av befolkningen her ute, forteller Bjarne Austrheim, som er en av de som får hydrogenkraft.
Vinne erfaring
Hydrogenet produseres av elektrolysøren. Det produseres når vindturbinene generer mer kraft enn det som tas ut i forbruk på øya. Hydrogenet lagres i en lagertank. Dersom det produseres mer hydrogen enn det finnes lagringskapasitet til, vil den ekstra kraften eksporteres til fastlandet. Det finnes også til hydrogenbaserte ovner på anlegget som kan brenne av overflødig hydrogen.
Anlegget skal stå i minimum to år. - For oss er det viktig å vinne erfaring med hvordan et slikt anlegg vil fungere over tid. Hva blir driftstiden, hvordan fungerer utstyret og hva koster det å drive det, forteller direktør for vindkraft i Hydro, Bjørn Drangsholt.
Det er hans folk som har driftsansvaret for anlegget. Selve kontrollen for Utsira anlegget sitter på Rjukan, som er midt i Sør-Norge.
