For snart to måneder siden åpnet Uno-X den første av 20 planlagte hydrogenstasjoner, i Sandvika i Bærum kommune.
Nå er konkurrenten Hyop også i gang med byggingen av sin første kommersielle hydrogenstasjon. Den skal være i drift ved påsketider og bygges i Høvik, også dette i Bærum.
Dersom målet er en hydrogeninfrastruktur som dekker mest mulig av landet, har aktørene kommet skjevt ut: De to første fyllestasjonene ligger kun tre kilometer fra hverandre, ved E18 vest for Oslo.
- Ny teknologi: Åpnet den første av 20 planlagte hydrogenstasjoner
Følger i hælene
– Det er riktig at dette ikke så gunstig, og jeg er litt forundret over at de valgte å etablere seg på samme sted som oss ettersom vi så lenge har markert tydelig hvor vi ønsket å bygge, sier Ulf Hafseld som er daglig leder i Hyop.
Allerede sensommeren 2015 refererte Teknisk Ukeblad til Hyops utbyggingsstrategi. Ifølge Hafseld har det tatt ni måneder å få godkjent Høvik-stasjonen. Dermed kom Uno-X dem i forkjøpet med sin stasjon på Kjørbo rett ved Sandvika storsenter.
Hyop lanserte også planer om å bygge en ny stasjon ved E6 på Hvam ved Olavsgård like nordøst for Oslo i Skedsmo kommune. Også her har Uno-X kommet i etterkant med lignende ambisjoner.
– Ettersom de andre aktørene søkte om å bygge en tilsvarende stasjon rett på andre siden av vegen, trekker vi oss derfra. Vi har bestemt oss for å heller prioritere den eksisterende Gardermoen-stasjonen vår, utvide og forsterke den, forteller Hafseld.
- Hydrogen-tilhengerne etterlyser regnestykket: En stor elbilpark vil kreve utbygging av kraftnettet
Leveringssikkerhet
Roger Hertzenberg, daglig leder i Uno-X Hydrogen, bekrefter at de naturligvis var kjent med Hyops planer på Høvik da de etablerte Kjørbo-stasjonen.
– Hyop vil være en konkurrent en gang fram i tid, men nå i oppstartfasen er det veldig bra at det er flere som bidrar til det grønne skiftet og satser på framtidas teknologi, sier Hertzenberg.
Han påpeker at det kan være positivt med tanke på leveringssikkerhet og redundans at det kommer to uavhengige hydrogenstasjoner som så og si er naboer. Selv om den siste stasjonsteknologien er moden og robust, er det alltid risiko for nedetid, noe som vil være mindre uheldig dersom kundene har et alternativt sted å få tak i drivstoff.
– Vi har i tillegg planer på øst- og nordsida av Oslo og i sentrum. Vi jobber med konkrete gårds- og bruksnumre både der og i andre store byer. Målet om 20 stasjoner innen 2020 står fast, understreker Hertzenberg.
.png){kind=logo}
I hydrogensatsingen har Uno-X inngått partnerskap med NEL og Praxair - alle tre med arv fra Norsk Hydro.
Det samme har konkurrenten. Hyop AS ble stiftet for fem år siden og overtok da blant annet driften av Statoils hydrogenstasjoner som havnet hos dem etter Hydro-fusjonen.
- Gårdagens teknologi: Dersom fem hydrogenbiler ankommer en fyllestasjon samtidig, er det bare drivstoff nok til fire av dem
Aksjetegning
Parallelt med at Hyop bygger de første de tre første kommersielle stasjonene, den tredje kommer på Ryen i Oslo, har selskapet nå startet en kampanje for å hente inn mer kapital.
– Tradisjonell industri og finansmiljø er tregt, og vi ønsker å gå bredt ut å invitere folk flest for å kunne delta i dette og bli investor. Vi er på jakt etter de dristige menn og kvinner statsministeren snakket om i nyttårstalen. Folk som ønsker å bidra til å gi hydrogen en sjanse og som har tålmodighet til ikke å kreve avkastning i morgen, sier Hafseld.
Ifølge ham setter finansloven en del begrensninger i måten de kan gå frem på, så de må ha en en-til-en forbindelse med interessentene. Selskapet eies i dag av Hafseld (48 prosent) og Kjeller Innovasjon (52 prosent). Målet er å hente inn inntil en million euro i ny kapital.
I sin salgskampanje innrømmer Hyop selv at det per i dag naturligvis er begrenset hvor mye hydrogen som selges, all den tid det fortsatt er under 50 hydrogenbiler på norske veier.
Det Hyop imidlertid mener kan få salget i været, er dersom drosjenæringa lokkes eller tvinges over på hydrogendrift, noe de påpeker er signaler fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.
To stasjoner i Bergen
Hyops tre stasjoner i og rundt hovedstaden har fått EU-støtte via prosjektet «Hydrogen Mobility Europe», i tillegg til at Akerhus fylkeskommune bidrar til Høvik-stasjonen. Planen er å søke om videre etableringsstøtte fra Enova.
Uno-X Hydrogen er i ferd med å bygge sine to neste stasjoner i Bergen. Enova har bevilget 20 millioner kroner i støtte til to fyllestasjoner og én elektrolysør, mens Bergen Taxi, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune deltar i prosjektet ved å anskaffe fem hydrogenbiler.
Den første stasjonen kommer i Åsane og skal etter planen være klar til bruk før sommeren. Det ligger an til at en planlagt stasjon på Danmarks plass i stedet blir bygget et annet sted.
Det finnes i dag to hydrogenbiler å velge mellom på det norske markedet: Toyota Mirai og Hyundai ix35 FCEV. En tredje og nylansert modell, Honda Clarity Fuel Cell, leveres til Europa i ytterst få eksemplarer og blir neppe å se med norske skilter.
Hydrogenversjonen av Hyundai ix35 er fire år gammel og skal erstattes om et års tid med en ny generasjon brenselcelle. Omtrent på samme tid, våren 2018, kommer også Mercedes-Benz GLC F-Cell som Hafseld alt har bestilt ti eksemplarer av.
- Brenselcellebilen er 50 år: 200 ingeniører jobbet dag og natt i ti måneder med denne «månelandingen»
Kostnad: 10.000 Tesla-avgifter
Optimistiske anslag lagt frem i en Sintef-rapport bestilt av Norges fire største byer, sier at vi kan ha omtrent 130.000 personbiler på hydrogen i de fire største byene i Norge i 2030. Det forutsetter at det legges til rette for det.
Å bygge en nasjonal infrastruktur har ingen avskrekkende kostnad, påpeker Hyop, selv om en hydrogenstasjon koster mer å bygge enn en ladestasjon.
– Siden hydrogenstasjonen kan betjene langt flere biler per dag, vil ikke kostnaden per bil bli nevneverdig forskjellig. Elbilene kunne i introduksjonsfasen lade på det eksisterende strømnettet og utviklingen kom derfor fort i gang. For hydrogenbilene trenger man en litt annen tilnærming, og vi må få på plass et nettverk av stasjoner på strategiske lokaliseringer ganske tidlig i utviklingen, skriver selskapet.
Der presenterer Hyop et regnestykke som tar utgangspunkt i at 400 hydrogenstasjoner à 25 millioner kroner vil kunne betjene en flåte på 600.000 biler. En 50/50-deling av kostnadene mellom det private og offentlige gir ei regning på fem milliarder kroner på hver.
– Dette beløpet utgjør omtrent det staten har vært villig til å avstå i form av avgifts- og momsfritak for de 10.000 første Tesla-ene. Jeg mener ikke å angripe Tesla eller andre elbiler. Dette er kun en sammenligning for å vise at dersom det er samme politisk vilje som til å bistå teslakjøperne, så er infrastrukturutbyggingen løst og dette vil kunne dekke omtrent en fjerdedel av den norske bilparken, sier Hafseld.
- Staten kunne krevd minst 400.000 for hver Tesla Model S: Derfor fortsetter støtten
