Fjøset på kulturminnegården Sygard Grytting i Oppland hadde storrutet skifertak fra det ble bygget i 1872 til det ble erstattet med bølgeblikk i 1981. Nå har taket fått tilbake mye av sitt opprinnelige utseende, men den nye «skiferen» produserer nesten all strømmen gårdsanlegget bruker.
– Vi er en gjestegård, med bygninger helt tilbake til 1300-tallet, så det er klart at utseendet på bygningene er viktig. Bølgeblikken var jo ikke så fin, men det var først da jeg så disse solcelle-taksteinene, det ble aktuelt å skifte taket, sier Stig Grytting, som er siste generasjon drivere på gården som har vært i slekta i minst 700 år.
Bare halve taket
Takflaten som har fått solcellepaneler, er på 152 kvadratmeter, men dette er bare halvparten av taket. Den andre siden ligger i le for sola det meste av dagen, og er dessuten ikke synlig fra gårdstunet. Den har derfor fått beholde bølgeblikken inntil videre.
Å legge på et nytt skifertak var aldri aktuelt. Det er rett og slett for tungt. Solcelletaket veier bare halvparten av det skiferheller ville gjort.
Å montere solcellene var fort gjort, forteller Stig Grytting.
– To mann, pluss meg selv som hjelpemann, brukte to og en halv dag på å montere det. Men vi brukte en del mer tid på å lage nytt undertak, med papp og lekter.
Prisen på selve solcellepanelene var tett oppunder 400.000 kroner pluss moms. I tillegg kom utgifter til å lage nytt undertak, og få lagt en større strømkabel til den gamle fjøsbygningen. Det har også gått med en del arbeidstimer for å søke om godkjenning og økonomisk støtte. Tilsammen har familiebedriften brukt cirka 600.000 kroner pluss moms på prosjektet.
- Solcelleprisen har stupt: Men nå blir det ikke stort billigere (TU Ekstra)
Selger strøm
Sygard Grytting har imidlertid fått 250.000 kroner i økonomisk støtte til solcelle-taket fra Oppland fylkeskommune, under ordninga «Grønn framtid». I tillegg betaler panelene seg tilbake ved at solkraftproduksjonen dekker mesteparten av strømforbruket til gårdshotellet.
– Hadde vi hatt et helt flatt strømforbruk gjennom året, ville dette halve taket dekket så godt som hele forbruket. Men vi har selvsagt topper hvor vi trenger strøm utenfra, sier Stig Grytting.
På den annen side selger Sygard Grytting også overskuddsstrøm tilbake til elnettet, og gårdshotellet er blitt den første plusskunden til nettselskapet Gudbrandsdal Energi.
Foreløpig er det ikke montert batteri for å lagre strøm fra dag til natt, men det vil man vurdere å ettermontere når slike batterier blir billigere.
Levert til storgårder
Solcelle-taksteinen på Sygard Grytting er produsert av den sveitsiske produsenten Sunstyle, og montert av Solcellespesialisten i Fredrikstad.
I Norge er det Otovo som distribuerer panelene, og administrerende direktør Andreas Thorsheim forteller at de har levert Sunstyle-paneler til flere storgårder, og eldre bolighus hvor eierne har vært opptatt av å beholde et tradisjonelt uttrykk på bygningen.
– Panelene er utformet for å kunne gi et tradisjonelt uttrykk. Men vi leverer nok flere paneler til moderne prosjekter. Hvis man skråstiller panelene, eller bruker dem som fasadeplater, vil de gi et helt annet uttrykk enn tradisjonelt skifertak, sier Thorsheim.
Men ettersom panelene legges delvis oppå hverandre har de ca en prosent lavere virkningsgrad enn vanlige solcellepaneler. Ettersom størrelsen på panelene (87x87 cm.) er mindre enn det som er vanlig, sier Thorsheim at panelene ofte kan legges lenger ut mot kantene av taket, og at man derfor i sum som regel vil kunne få ut like mange eller flere watt.
Kvadratmeterprisen for solcellepanelene er 3000 kroner inkludert montering, og før eventuelt Enova-tilskudd. For et vanlig tak, betyr det en ekstrainvestering på cirka 100.000 kroner, opplyser Thorsheim. Panelene kan leveres i svart, skifergrå og rød farge.
- Har sluttet å slå: Big Ben restaureres
Hjelp fra kirkeprosjekt
Fjøset på Sygard Grytting har svarte paneler, men siden den lokale skiferen som er brukt på gården, er nokså mørk, er fargen nokså lik den blåsvarte skiferen på de gamle takene.
Stig Grytting kan ikke i farten huske hvor det var han kom over steinen, men de samme panelene ble montert som erstatning for skifertaket på Strand Kyrkje i Rogaland høsten 2016.
Derfra har Sygard Grytting fått informasjon og gode råd, både om bygningstekniske detaljer, og hvilken effekt man kunne forvente fra panelene.
Solcelletaket på Strand kyrkje måtte godkjennes av Riksantikvaren før det kunne monteres, og avdelingsdirektør Hanna Geiran i kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren anbefaler alle med planer om å bruke nye materialer på verneverdige bygninger, om å ta kontakt med vernemyndighetene så tidlig som mulig.
– Hos Riksantikvaren er vi opptatt av å bidra til det grønne skiftet, men samtidig er det vår oppgave å bidra til å ivareta kulturhistoriske og arkitektoniske verdier på vernede bygninger.
Sånn sett kan solceller slik som de som er montertert på Strand kyrkje i Rogaland og Sygard Grytting absolutt være en løsning. Men mange slike tiltak vil være søknadspliktige, så vi anbefaler alle som har lignende planer om å kontakte kulturminnevernet så tidlig som mulig. For private bygninger vil det være snakk om Fylkeskommunen, mens statlige bygninger og Kirker sorterer under Riksantikvaren, sier Geiran.
Uaktuelt noen steder
For noen bygninger vil det aldri være aktuelt å gjøre tiltak som dette. Geiran forklarer at det for eksempel vil være helt uaktuelt å montere solcelletak på stavkirker. Det kan også ha betydning hva man velger å gjøre med det gamle taket. Ved Strand kyrkje i Rogaland har man tatt vare på den gamle skiferen slik at det er mulig å sette på igjen originaltaket om det skulle bli aktuelt.
– Sygard Grytting er det kulturminnemyndigheten i Oppland fylkeskommune som har hatt med å gjøre, men på generelt grunnlag kan jeg si at det nok vil kunne være lettere å få godkjent et solcelletak dersom taket som skal erstattes ikke er det opprinnelige taket, sier hun.
- – Vi ser det på studentene: Spår comeback for tradisjonell arkitektur
