For nesten 20 år siden ble hurtigruteskipet MS Finnmarken fra 1956 satt på land ved kaia i Stokmarknes i Hadsel kommune.
Etter at hun ble plassert her har vann trengt inn i motorskipet. Mens statlige etater har diskutert om og hvordan skipet skulle bevares, har ildsjeler satt opp midlertidige tak og presenninger i forsøk på å begrense fuktskadene.
– Vi er en sjøfartsnasjon, den største. Vi burde tenke på veien langs kysten som en viktig del av vår kulturarv. Det er synd at vi ikke har fått på plass denne bevaringen før, sier daglig leder Sten Magne Engen i Stiftelsen Norsk Hurtigrutemuseum til TU Bygg.
I flere tiår har den tidligere hurtigrutekapteinen kjempet for å få midler til å bevare skipet. Nå skjer det. I forbindelse med at det gamle Hurtigrutemuseet i Stokmarknes blir restaurert og utvidet, kommer nå bygget som skal gi MS Finnmarken et nytt liv:
Et 3600 kvadratmeter stort vernebygg, hovedsakelig i glass og stål, skal reises rundt skipet.
– Hvorfor har det tatt 20 år å få på plass et vernebygg?
– Kysthistorie har ikke vært populært. Det har vært mye viktigere for staten å bevare gamle trekirker og bondekulturen, mener Engen, og stiller seg ganske uforstående til det.
Glassvegg mot sjøen
Prosjektet finansieres via et samarbeid mellom stat, fylke og Hadsel kommune, forteller Engen.
Det er entreprenør Peab Bjørn Bygg som skal stå for restaurering og bygging på den eksisterende bygningsmassen.
I tillegg til vernebygget over MS Finnmarken får museet en egen avdeling til bevaring av det som skal bli museets andre store klenodium, overbygget til DS Finnmarken fra 1912.
Prosjekteringsgruppen, som består av Link Arkitekter og Multiconsult, har i skisseprosjektet tegnet en stor åpen glassvegg som skal eksponere motorskipet maksimalt mot sjøen. I en pressemelding beskrives det at bygget er formet med en omsluttende tett hvit ramme som er åpen mot øst og vest. Den hvite rammen utføres med båndtekking av metall.
Se presentasjonsvideo av det nye museet fra Hadsel kommune nederst i artikkelen.
Krevende restaurering
Engen regnes som ildsjelen bak hele prosjektet, og skal klargjøre skipene til utstillingen. Han er engasjert av Museum Nord, som er ansvarlig for hele utstillingen. Nå har han hektiske dager fremover til museet åpner i juli 2020.
For MS Finnmarken krever mye jobb når gamle oljetanker skal tømmes og hele båten skal rengjøres.
– Det er mye skitt og rust i det gamle skipet. Hundrevis av små, veldig trange kamre skal sandblåses og vi må vaske og male. Vanntanker og oljetanker rengjøres også, sier han.
Styrken på stålet i bunn må også testes for å sikre at skipet ikke raser sammen.
Her heises den 55 tonn tunge og over 100 år gamle juvelen til Hurtigrutemuseet på plass
– Vi må sørge for at bunnen ikke ruster, for da vil skipet ramle over ende. Derfor må vi ha god kontroll på at det er rent og tørt. Norske Veritas har nylig målt styrken og tykkelsen på stål og jern i båten, forteller han videre.
Dampskipet, DS Finnmarken, skal restaureres tilbake til slik det var i 1912, med blant annet damesalong, musikksalong og røykesalong, og mange detaljer fra ulike tidsepoker.
– Det er flotte treskjæringer med stil fra vikingtiden på veggene, samt nydelige fløyel- og skinnmøbler, wienerstoler fra 1912 og et gammelt piano. Lugarkorridoren ble restaurert i 1946, etter at krigen hadde satt sine spor. Det blir seende ut nøyaktig slik skipet var da det var i drift, forteller han.
Tatt tid å få pengestøtte
Sten Magne Engen forteller at han har jobbet opp mot Stortinget og regjeringen i 30 år.
– Vi har måtte klare oss nesten helt uten offentlig støtte, kun noen småpenger fra kommunen har vi fått. Så bevaringen av Hurtigrutemuseet har bestått av mange dugnadstimer og sponsormidler, sier han.
Får å få støtte fra staten måtte Stiftelsen Norsk Hurtigrutemuseum konsolidere seg og bli en del av Museum Nord. Først da kom de under regelverket som Kulturdepartementet har nedfelt, og fikk den etterlengtede pengestøtte fra staten.
– Sånne type kulturbygg skal støttes med en tredeling mellom stat, fylke og kommune. Men da krever Kulturdepartementet at museene er den del av en museumkonstellasjonene, som for eksempel Museum Nord eller Vest.
– Det som også har tatt tid, er regjeringsskifter - med rikspolitikere i opposisjon som har bløffet og lovet støtte, men gått tilbake på det etter valget. Siden vi åpent museet i 1993 har det vært en kamp for å få midler, vi har sendt inn en mengde søknader, sier han.
– Den manglende entusiasmen på nasjonalt nivå har vært frustrende, med tanke på at dette er viktig norsk historie som setter Norge på kartet. Vi får daglig spørsmål fra hele verden om det som skjer her, og vi er veldig godt besøkt, forteller han.
Men nå er museumsforkjemperen noenlunde fornøyd, selv om han håper at de skal få enda mer støtte.
– Dette blir et spektakulært bygg. Arkitektene har gjort en kjempejobb med mye glass og fine vinkler. Men statsstøtten på 40 millioner kroner, det er peanøtter sammenlignet hva andre verneverdige bygg og kulturskatter får. Likevel er vi glade for at kampen er over, og er noe overrasket over at det faktisk var dagens regjering som skulle åpne lommeboka til slutt, avslutter han.
Skal produsere hydrogen på sjøen
Nytt hotell
Den lokale eiendomsutvikler Møysalen Eiendom AS håper å få bygget et nytt hotell på kaikanten, rett ved siden av museet og vernebygget, melder vol.no. «Hotell Richard With Stokmarknes» er på cirka 7000 kvadratmeter og planlegges med 150 rom og en konferansedel, og skal etter planen stå klart i 2021.
Arkitektselskapet VIS-A-VIS har framlagt skisseprosjekt for hotellet. Sivilarkitekt Anne Cathrine Nessmo i selskapet forteller at de vektlegger et samspill med Hurtigrutemuseet og vernebygget.
– Det vil kunne gi gode synergieffekter. Hotellet skal forankres lokalt med hensyn til det visuelle. Bygget spiller tilbake på sjøhus og trearkitektur, beskriver hun til TU Bygg.
Videre forteller hun at tomten har god beliggenhet ned mot sjøen i enden av gågata, og at det planlegges med uteservering på flere sider av bygget.
Michelin: – Vi er overbeviste om at luftfrie dekk kommer
– Uteserveringen for hotellet vil ligge langs en planlagt promenade ved sjøsiden av byen. Her vil det også kunne etableres brygger for småbåter, sier hun.
– Det er viktig for utbygger at hotellet skal gi liv og aktivitet og restauranttilbud tilbake til byen, avslutter hun.
- Les også: - Den største miljøoppgraderingen i Hurtigrutens historie (TU Ekstra)
